Kommer du sørfra på vei inn til Trondheim, vil du se Sluppen, et industriområde et par kilometer før sentrum. Her, blant blikktak-bygninger, transportsentraler, bilmekanikere og gamle grossistvarehus, finner du Austmann Bryggeri.

Vinko Lien Sindelar er amerikansk, men i realiteten den eneste ekte trønderen av de tre som grunnla Austmann Bryggeri i 2012; moren hans, som er fra Stjørdal, flyttet tilbake til hjembygda etter å ha bodd i USA i 40 år. Sindelair vokste opp i Redwood City i California, men satt på et norsk pass og bestemte seg for å ‘give it a go’ da moren flyttet tilbake.

Vinko Lien Sindelair er en av gründerne av Austmann Bryggeri. Foto: Mai Løvaas

-Jeg tenkte, det hadde vært artig å prøve å bo i Trondheim, og du verden så glad jeg er for at jeg gjorde det! Jeg kom hit i 2010 og har aldri sett meg tilbake, sier han.

Austmann Bryggeri ble startet i 2012 by Vinko Lien Sindelair, Anders Cooper og Thomas Sjue. Alle tre hadde hatt ambisjoner om å starte sitt eget bryggeri, og da de møtte hverandre bestemte de seg for at det var bedre å gjøre det sammen enn hver for seg.
.
-Gjennom årenes løp har vi vokst litt, hatt våre opp- og nedturer, slått oss sammen med store bryggeri for så å kjøpe oss tilbake. Det har vært litt av en læringskurve, sier han.

Tre Gamle Damer

Vinko Lien Sindelair foran original kunst av Tre Gamle Damer på veggen i bryggeriets serveringslokaler. Foto: Mai Løvaas

Det hele startet med tre damer, og en øl som heter Tre Gamle Damer. Dette er nok den mest kjente historien om Austmann Bryggeri. Sindelair forklarer at da de tre kompisene startet bryggeriet hadde de alle jobber i restaurantbransjen. Thomas og Anders var også studenter, og ingen av dem hadde noe særlig med penger. Det kom også til å koste litt å starte produksjon. De skrev en forretningsplan, og møtte med flere banker.

-Det gikk ikke så veldig bra og vi skjønte fort at vi måtte finne kapital et sted for å få ballen til å rulle, sier han.

-Så vi gjorde det som kanskje enhver 30-åring ville ha gjort om han hadde lite penger, jeg spurte moren min om jeg kunne refinansiere huset hennes for å starte bryggeriet. Anders refinansierte huset til moren sin, og Thomas refinansierte tanta til kjæresten sin sitt hus. Så det var disse tre damene som var med på å starte bryggeriet, ved å hjelpe oss med kapitalen. Og vi har betalt dem tilbake, over tid, og så fikk de selvfølgelig en øl oppkalt etter seg, Tre Gamle Damer.

Austmann Bryggeri jobber med illustrasjonsbyrået Skurktur, som maler original kunst på veggene i bryggeriet, og illustrerer ølflaskene og ølboksene til salgs.

Skurktur sin design av Tre Gamle Damer går på veggen på bryggeriet og på flaskene til salgs.

Tre Gamle Damer går viralt

Vindelair husker en gang han var ute på byen i Trondheim sammen med noen internasjonale bryggerigjester. I baren bestilte han Tre Gamle Damer, og snakket på engelsk, som han bruker å gjøre. Bartenderen visste ikke hvem han var, og fortalte han historien om Tre Gamle Damer og hvordan tre kompiser hadde startet et ølbryggeri ved å refinansiere mødrene deres sine hus.

-Da hun sto der og fortalte meg hele historien så gikk det opp for meg at kanskje hadde dette vært en genistrek i markedsføring som ingen av oss noen gang hadde tenkt på. Tre Gamle Damer fikk ben å gå på, og historien gikk viralt og kunne høres i barer rundt om i byen. For oss ble Tre Gamle Damer ølet som bygde bryggeriet veldig raskt. Det var ølet som satte grunnsteinen for Austmann. Det var et av ølene vi startet med og er fortsatt med oss i dag.

Tre Gamle Damer er en belgisk pale ale, laget på belgisk gjær og moderne amerikansk humle.
 
-Moderne amerikansk humle gir ølen litt mer karakter, men er fortsatt en øl mora di vil like, sier Vindelair og smiler.

Austmann som gründerprosjekt

Noen av ølene til Austmann er eksentriske både i smak og uttrykk. Foto: Mai Løvaas

I dag er Austmann et uavhengig bryggeri med lokale eiere og 14 medarbeidere. De produserer de vanligste øltypene for butikkene, og det som Vindelair beskriver som ‘eksentrisk’ øl til restaurantmarkedet.

Ingen av gründerne visste noe om gründerskap da de startet Austmann Bryggeri.

-Jeg vet ikke om jeg ville ha gått gjennom denne prosessen igjen, det var mye vanskeligere enn jeg trodde det kom til å bli. Som mange som starter bedrift sikkert kan kjenne seg igjen i så er det greit å ikke vite for mye, ikke sant. Hvis du visste alt på forhånd ville du sikkert aldri ha gjort det, sier han med et smil.

Å starte hele prosjektet, ansette et team, skape gode produkter og få være en del av miljøet rundt bryggeriet og ølbransjen i Trondheim er givende for Vindelair.

Alle de ansatte er med på ukentlige møter med åpne kreative prosesser om hvordan det neste ølet skal skapes. Alle får gi innspill. De lager hele tiden nye øl, og nye ideer strømmer på. De liker å sanke ingredienser til flere øl, blant annet har de en øl som heter Mørk Skog som er brygget på furunåler, pors og bergmynte. Disse urtene blir sanket i Bymarka, i store skogområder som omkranser Trondheim i vest. De har en øl som heter Pine Shoot, som er en New England IPA med granskudd som er håndplukket om våren. I tillegg importerer de også fruktpuré fra tropiske områder og vaniljestenger fra Madagaskar til å brygge øl på.

Men det er ikke alt ølet som blir en suksess.

-Hvis du putter rosmarin i ølet så ikke forvent deg at folk skal springe ned døra di for å smake på! Vi har prøvd det også og det gikk ikke så bra, sier han og ler.

Spesialitetsøl, sterkøl, butikkøl

Onkel i Amerika er en IPA som er populær i butikkmarkedet. Foto: Mai Løvaas

-Det er morsomt å dra på arrangement hvor man får tilbakemelding fra folk som er veldig opptatt av ølet vårt, sier han.

-Noen ganger er de mer engasjerte enn vi er og det er en av de artigste sidene ved øl; folk bryr seg. Jeg tenker det er få produkter hvor man får så mange engasjerte tilbakemeldinger fra publikum, sier han med et smil.

-Da vi startet bryggeriet, hadde vi en visjon om å bare lage sterk og ekstrem øl, sier Vindelair.

De lærte ganske raskt at de fleste i Norge kjøper øl på butikken, så da måtte de fokusere på 4,7% som er det sterkeste ølet du får kjøpt i norske matbutikker. Ved å lage øl innenfor denne rammen oppdaget de at ikke bare solgte de mer øl til et større publikum, men det mer spesielle nisje-ølet begynte å selge mer også, fordi folk begynte å oppdage dem.

-Folk fant oss gjennom de mer vanlige øltypene, som Hoppy Blonde, Utpå og Onkel i Amerika, så ble de nysgjerrig og begynte å prøve de andre øltypene våre også, sier han.

Hoppy Blonde er en av to øl som det produseres mest av på Austmann Bryggeri. Foto: Mai Løvaas

Austmann Pils ble redningen

Så for et par år siden lanserte de Austmann Pils. Intensjonen var å begynne å kommunisere med et større publikum sånn at flere kunne oppdage Austmann som merkevare og finne ut mer om hva ellers de gjorde. Det de ikke visste da de lanserte var at en pandemi var på vei.

-Takk og lov for at vi hadde en pilsner tilgjengelig i butikkene da pandemien kom. Den har båret oss gjennom hele denne tiden. Folk måtte jo drikke øl hjemme, de fleste vil ha en pils, og vi hadde et produkt som traff blink, sier han.

-Vi var veldig heldige som bestemte oss for å lansere en pils til rett tid.

I dag bærer Pils og Hoppy Blonde over halvparten av volumet av det som blir produsert på Austmann. Og i forhold til ‘eksentriske’ øl har de 15-20 av de også, som kan kjøpes i barer og restauranter, på Gulating og ikke minst Vinmonopolet.
Trondheim er en spennende by
Vindelair er begeistret for Trondheim som by. Han synes ølbransjen og restaurantene er noe helt annet nå enn da han først flyttet hit.

Trondheim er en by med mange muligheter

-I dag er Trondheim en veldig spennende og levende by. Det er så mange bra nye restauranter som har kommet, og nå har vi tre restauranter med Michelin-stjerne. De har alle fokus på god drikke, ikke bare øl og vin, men også gin.

Han synes også det er spennende å være med i begynnelsen av noe som er i ferd med å skje i Trondheim.

-Det er noe jeg har tenkt mye på, og dette handler ikke bare om oss, men om mange gründere i mat- og drikkebransjen. Trondheim er et spesielt sted fordi vi får alle være med helt fra begynnelsen av. Det er ikke mange byer som har så mange muligheter som Trondheim har. Hvis du drar til større byer er mat- og drikkebransjen veldig etablert, ting har kommet mye lengre. Vi er litt lengre bak i utviklingen her i Trondheim, men det betyr også at for oss som er del av dette nå, vi får være med på den første bølgen av spennende nye smaker og produsenter. Det er masse som skjer på denne fronten, og det er veldig spennende å være en del av, sier han.

Han har observert hvor mye oppmerksomhet Trondheim får.

-Tilsammen har alle disse gründerbedriftene, barene, restaurantene, bryggeriene og produsentene virkelig satt Trondheim på kartet på en måte vi ikke var på før.
Før koronakrisen så de all aktiviteten de hadde på bryggeriet, i form av besøkende, eposter og forespørsler, og via kontakt gjennom Facebook.

-Folk er interessert i å komme til Trondheim og se hva vi holder på med, og spesielt Bryggerifestivalen i Trondheim, sier han.

Det er god stemning på Bryggerifestivalen i Trondheim. Foto: Wil Lee-Wright

Internasjonale bryggere begeistret over Bryggerifestivalen i Trondheim

-Jeg tror ikke folk er klar over hvor fantastisk Bryggerifestivalen i Trondheim er. Det er ytterst få festivaler som kan tiltrekke seg 30 000 publikummere over tre dager. Det er helt vilt! Det er en av de største festivalene av sitt slag i Europa, og jeg mener den er høyst undervurdert. Det er på en måte hemmeligheten vår. Det er et veldig spesielt prosjekt å få være en del av.

Austmann Bryggeri har vært med og utviklet Bryggerifestivalen fra den spede begynnelsen og fram til det den er i dag.  Som samarbeidspartner til Bryggerifestivalen har Austmann, i tillegg til å delta som bryggeri i festivalbaren, tatt hånd om internasjonale gjester og sørget for at VIP-loungen er et bra sted å være.

Forventningsfulle gjester på Bryggerifestivalen i Trondheim. Foto: Wil Lee-Wright

Austmann inviterer internasjonale bryggerier til festivalen, og bryggerne er imponert over hva de får oppleve i Trondheim.

-Dette er ølbryggere som drar på festivaler hele tiden, hver helg, over hele Europa. Nesten ingen av de hadde hørt om Bryggerifestivalen i Trondheim. De kom hit og var her ei helg og ble utrolig positivt overrasket over hvor mye øl de solgte og hvor mye folk som var der, den gode stemingen, og all den spennende maten som var tilgjengelig  i matbodene.

-Det er som om vi sitter på en hemmelighet vi godt kan dele mer av, sier han.     
-Folk er veldig imponert over hva vi får til her oppe.

Austmann Bryggeri som i Portland og San Francisco

Da Sindelair flyttet til Trondheim i 2010 savnet han å dra på små håndsverksbryggeri, sånne som finnes i USA. De er et lite stykke utenfor byen, i et mindre utbygget område. Man kjører noen kilometer fra sentrum og kommer til et gammelt varehus. Der produserer de øl, og har også en bar hvor besøkende kan ta en øl.

-Vi hadde ikke noe av dette for ti år siden. Nå ser vi dette konseptet komme til syne mer og mer. Det er en følelse av at det kommer mer aktivitet på plasser som har vært oversett og glemt. Barer, destillerier og andre småprodusenter blåser liv i disse områdene, og med det kommer også restaurantene og enda mer aktivitet. Området aktiviseres. Det var det vi ville gjøre da vi startet bryggeriet her på Sluppen, og det er en modell vi har kopiert fra store byer i Europa og særlig USA, som for eksempel Portland og San Francisco, hvor du ser mye av disse bryggeri-konseptene, sier han.

Etter at Austmann Bryggeri etablerte seg på Sluppen, kom Lager 11 med internasjonale matboder. Gjester kom til Austmann for å ta et par øl etter jobb på torsdager og fredager og kunne gå frem og tilbake mellom de to plassene. Klatresenteret Grip åpnet i nærheten, og nå er det enda mer aktivitet.

Vanskeligheten gjennom pandemien

2020 var et vanskelig år, og Austmann sine kunder – barene og restaurantene – ble hardt rammet.  

-I mars stoppet alle bestillinger. Vi hadde kunder som ringte og spurte om vi kunne komme og hente øl vi hadde levert, for de kunne ikke selge det. Det var en skremmende tid. Austmann var nære på å gå nedenom, forklarer Vindelair.

I løpet av det siste året har de innsett at de ikke kan livnære seg av eksport på samme måte som de gjorde før. Den tid er forbi. Og med den konstante åpningen og lukkingen av samfunnet strever barene og restaurantene, og han vet ikke hvor mange av de som klarer seg gjennom denne tiden. På Austmann valgte de å åpne et ølutsalg på bryggeriet, og å gjøre hjemlevering. Det har gått bra, og de har kunder som bestiller øl jevnlig.

Jenny Harang i ølutsalget på Austmann Bryggeri har tatt av munnbindet for syns skyld, men ekspederer kunder etter stramme koronaregler. Foto. Mai Løvaas

-Hjemkjøring av øl, jeg hadde aldri trodd jeg skulle gjøre det, men det ser ut som det er kommet for å bli, sier han og smiler.

Å flytte bryggeriet til lokalene på Sluppen I 2018 var å få oppfylt en drøm. Å ha et bryggerihus av den størrelsen, med store øltanker sånn at de kunne være mer kreative og brygge øl mer økonomisk effektivt, sånn at de kunne ansette flere og betale bedre lønn. En bar, et såkalt ‘taproom’ hvor folk kan komme og ta en øl og slå av en prat med bryggerne, det var mange ting oppfylt på en gang. Det var dette han så i USA, og det de har jobbet mot i Trondheim.

-Jeg føler at alt vi har gjort opp til nå har vært oppvarming, og så snart pandemien er over, da kan vi faktisk begynne på ordentlig!

Hjemkjøring av øl skjer hver torsdag fra Austmann Bryggeri. Snø eller is, varene skal fram. Foto: Mai Løvaas