Erlend Fuglum kom til jobben som direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) med en halvpart politisk bakgrunn og andre halvpart fra kommunikasjonsfag. I tillegg har han et personlig engasjement for det å produsere norske varer i Norge og det å ha norsk verdiskaping. Pluss at han også er veldig glad i øl.
De viktigste oppgavene til BROD er å bedre forholdene til bryggeriene og sikre gode rammevilkår for en aktiv næring som gir mye tilbake.

-Bryggeribransjen utgjør en betydelig avgiftskilde til staten, sier han.
-I 2019 sørget bransjen for 18 milliarder til statskassa, det er nok til å finansiere hele barnetrygda og bygge en opera hvert eneste år. Bryggeribransjen gir viktige bidrag, sier Fuglum. 

Men det hele startet i Grong.

-Jeg har vel personlig gått gjennom den utviklingen som hele ølsektoren har gått gjennom, sier Fuglum.
Gjennom oppveksten minnes han at det var sterkere ting enn øl som ble brygget i kjellerne på Grong, og det var ikke noe stort tilbud av øl. Det var bare pils i butikken, og så var det én type juleøl til jul.

-Samfunnet har utviklet seg, i dag brygges det 2000 - 3000 unike ølsorter i Norge. Produksjonen er på 140 anlegg over hele landet, og det er en så stor evolusjon at det er vanskelig å beskrive det som har skjedd siden jeg vokste opp. I dag er det fullt mulig å kombinere øl til mat på samme måte som med vin. Det finnes ikke en matrett som det ikke finnes en øltype til, sier han.

Erlend Fuglum er fra Grong og forteller at ølbryggebransjen har vært i rivende utvikling de siste 20 årene. Foto: Fartein Rudjord

Betydningen av bryggeribransjen

Bryggeribransjen har stor betydning i samfunnet, sier Fuglum. -Vi jobber med produkter som folk har sterke følelser for. Det er mye identitet knyttet til de ulike bryggeriene, hvilken del av landet det kommer fra.

-Ananasbrusen fra Oscar Sylte klarer du aldri å ta fra Moldenseren, sier han og flirer.

-Engasjementet for drikkevarer er sterkt, og det er mange lange linjer og mye historikk. Flere av bryggeriene er noen av de eldste eksisterende bedriftene vi har, sier han.

Næringsmessig mener han Midt-Norge et fint speil på hvordan det står til i bryggeri-Norge. Her finnes hele spennet, med E.C. Dahls som et av de største bryggeriene i Norge, til de små gårdsbryggeriene. De er del av en større næring innenfor opplevelser, lokalmat og reiseliv. Å ha et bryggeri kan være ett av flere bein en bedrift står på.

-Vi ser at drikkevareproduksjon har ringvirkninger og er utrolig viktig for et lokalsamfunn, sier han, - og Trøndelag skiller seg ut ved at de er best i landet på å koble mat og øl. Her gjør Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival seg bra sammen. Vi er opptatt av å snakke om mat OG drikke. Vi opplever at det er mindre snakk om fyll, og mer snakk om smak, mat og bryggeprosesser. Og så har jo Trøndelag et av veldig få malterier som virkelig har fått det til, nemlig Bonsak Gårdsmalteri i Skogn, sier Fuglum.

På Bryggerifestivalen i Trondheim står smak i fokus. Foto: Wil Lee-Wright

2020 et berg- og dalbaneår for bryggeribransjen

Han forklarer at 2020 har vært en skikkelig berg- og dalbane for bryggeribransjen. Det startet bra i januar, men så kom endringene i mars og utelivet ble nedstengt over natta. Festivaler og konserter ble avlyst. Veldig mange av bryggeriene mistet markedet sitt og opplevde ekstremt stor usikkerhet. Husleia måtte fortsatt betales, og her har BROD jobbet mye for at bryggeriene skal få de riktige kompensasjonsordningene.

-Så kom april og mai og da så vi den direkte effekten av at svenskegrensa var stengt og at grensehandelen opphørte. Vi så en enorm salgsøkning innen dagligvare. Bildet er veldig sammensatt for næringa; de bryggeriene som allerede var i dagligvaren har hatt et relativt bra år. Grensehandelen har mer eller mindre kompensert for bortfallet av festivaler. Men, de som ikke selger i dagligvare eller på Polet og ikke har distribusjon og avtaler på plass, de er i kjempetrøbbel. Vi prøver å ivareta alle, sier han. 

Han er også urolig for at det skal komme mange konkurser i utelivssektoren, da det vil ha langtidseffekter for markedet.

-Nå har det kommet et vedtak som senker avgiftene på drikkevarer litt. Det er bare en start, og vi må jobbe videre med tiltak, sier han, og mener det må også kuttes i andre grensevarer.

-Politikerne er bekymret for økonomien, samtidig vedtar de en konkurranseulempe mot utlandet. Det er rett å ha avgift på alkohol for å unngå usunt forbruk, men vi burde nærme oss et svensk avgiftsnivå, mener Fuglum. 

Og så var det juleøltid

Jula er en høytid også kommersielt, og også her har det skjedd en rivende utvikling.

-Det har skjedd en artig utvikling på juleølfronten, sier Fuglum. -Hva du kan definere som juleøl er noe helt annet i dag, du kan få kjøpt juleøl i alle ølstiler.
Han påpeker at julemat er veldig mye forskjellig; fra lutefisk og torsk til and og kalkun, og selvfølgelig ribbe, og i noen tilfeller, Grandiosa. Det er ikke én type juleølsort som passer til all julemat!
Det er også kommet mange spennende alkoholfrie alternativer i juleølsegmentet, her har det vært en egen liten revolusjon. -Det er flere alkoholfrie øl som har fått seksere på terningen i juleøltesten, og det er jo supert for de som ønsker alkoholfritt i jula, sier Fuglum.

En av ølfavorittene hans er Pepra Saison fra E.C. Dahls. -Det er en type belgisk øl, den er veldig spesiell og veldig god og har blitt en tradisjonell juleøl. Den er brygget på urten isop, og hvit pepper, sier han.
Han er også glad i et bryggeri som ligger i nabogrenda fra der han vokste opp, nemlig Namdalsbryggeriet. Ølet Staut synes han er et veldig vellykket øl. -Namdalsbryggeriet startet som et hobbyprosjekt, de har et gårdsbakeri og driver med lakseturisme og samarbeider med reiselivet. Det behøver ikke å være et kjempestort bryggeri før det betyr noe for lokalsamfunnet, sier han.

Selv om 2020 har vært en berg- og dalbane for bryggeriene, ser Erlend Fuglum mulighetene framover. -Det som er så fantastisk med bransjen, er at øl er et av de eldste kulturbryggene. Fra gammelt av har folk brygget og satt pris på øl, og noen av Norges eldste bedrifter er bryggerier. Det er en næring med ekstremt høy innovasjonsgrad, for eksempel det at man på produksjonsfronten kan brygge så mye godt alkoholfritt øl med masse smak. Det å kombinere lange linjer med ny utvikling er bryggeribransjen imponerende på, sier Fuglum og smiler.