- Jeg tenker mye på hva vi spiser i 2030, og at vi som bor i Trøndelag som er en viktig matregion i Norge, både fra sjø, land og fjell. - Vi skal fortsette å produsere mye av det vi gjør nå, men vi vil bli påvirket av andre mattrender og andre produksjoner. Trøndelag skal fortsette til å produsere grønnsaker på friland, men vi kommer til å se mer vertikaldyrking også sier Rustad.

I innledningssamtalen diskuteres viktigheten av eksport og Norges mulighetsrom. Beskyttede betegnelser er også et tema som kommer opp allerede her, og som vi skal høre igjen flere ganger i løpet av dagen. Om vi sammenligner Norge med Tyskland, så vet 96% av befolkningen i Tyskland hva beskyttede betegnelser er mot kun 3% her til lands. Eksport av norsk mat har et større mulighetsrom og her har vi mulighet til å snakke om kvalitet og bærekraft og vår rene natur.

- Oppi det hele er det viktig å passe på matjorda og passe på sjøen. Det er valgår og min beskjed til alle politikere er at vi må passe på jorda og at maten vi produserer blir gjort på en bærekraftig måte avslutter Rennan før mikrofonen går videre til Audhild Synnøve Slapgård, ny landbruksdirektør for Statsforvalteren i Trøndelag.

Slapgård tiltrådte som landbruksdirektør for Trøndelag den 1.- august og dette var hennes første eksterne innlegg som landbruksdirektør.

- Det å være bonde er verdens viktigste yrke. Vi kan klare oss uten mange av våre velferdsgoder, men mat vil vi alltid ha behov for. Vi lever i en tid der mye endres, grenser forsøkes flyttet på, været blir varmere, våtere og det er mer av alt. Det er store globale debatter, om klima, penger, makt, selvstyret og det er krig i Europas kornkammer. Alt dette fremhever viktigheten av trøndersk og norsk matproduksjon sier Slapgard under sitt innlegg.

Også vår forholdsvis nye Regiondirektør for NHO Trøndelag, var til stede og holdt et innlegg under seminaret. Angell Gimse driver egen gård og er nok derfor er litt over snittet interessert i dette temaet i forhold til mange andre regiondirektører.

- Bonden tar en kjempestor risiko, og når ett ledd tar en så stor risiko i en verdikjede er det sårbart. Vi har ikke fasiten på hvordan vi skal gjøre det, men vi må jobbe med å få det til å være lønnsomt å være bonde i Norge i dag. - Vi må også snakke om eksport, vi har rene dyreprodukter og lite bruk av antibiotika. Dette må være attraktivt for markedet der ute sier Angell Gimse.

- Jeg tenker at norsk jordbruk må se mot havet og hvordan laksen har gjort det. Reisen som har skjedd her skal vi være stolt av, den har bidratt til aktivitet i regionene, befolkningsvekst og mer. Dette er en motor for Trøndelag som bidrar til vekst også for landbruket og andre.

– Vi må ha økt matproduksjon på bærekraftig vis – og for å få til det så er det mye som må på plass. Teknologi er en del av løsningen og Trøndelag har et kjempebra teknologimiljø. Det blir ingen grønn vekst med rød bunnlinje. Rammevilkårene må være stabile for at næringslivet skal lykkes avsluttet Angell Gimse.

Det neste innlegget var en diskusjon mellom, Anne Jødahl Skuterud, styreleder Felleskjøpet Agri og medlem av Totalberedskapskommisjonen, Runar Sivertsen, Strategidirektør SalMar, Kjell Stokbakken, Adm. Dir. Norsk Kylling og Trine Hasvang Vaag, Styreleder Nortura.

Næringslivet har vært tydelig på at produksjon av mat er vårt felles ansvar. Alle land har en plikt til å produsere mat til egen befolkning. I Norge importerer vi 60 % av det vi spiser. Vi skal omstille oss i retning av lavere utslipp, mindre forbruk, mer bærekraftig matproduksjon og selvfølgelig alltid ha fokus på dyrevelferd.

- Norsk Kylling er verdens første ECC- sertifiserte produsent av kylling. ECC Står for European Chicken Comittment og er en standard utarbeidet av noen av verdens ledende dyrevernsoranisasjoner. Siden 2022 har all vår kylling blitt produsert i henhold til disse kravene og det er vi veldig stolte av sier Stokbakken.

Spørsmålene knyttet til hvor mange som velger lokalt, og bærekraftig dukker opp. Er det uroen i verden, økonomien, fordommer, kreativitet eller mangel på kunnskap som gjør det vanskelig å velge et mer ansvarlig og bærekraftig kosthold, redusere matsvinn, spise mat fra lokale produsenter og støtte økologiske bønder?

- Norges selvforsyningsgrad er ca 39 % forteller Skuterud. – Vi troner på bunnen sammen med land som Haiti og Belgia, og det er ikke en posisjon vi ønsker å ha. Vi er sårbare rett og slett. - Vi har sett fra COVID-19, krig i nærområdet og klimaendringer at områder vi har vært vant til å få mat fra kan vi ikke lengre stole på. Sårbarheten øker, og vi kan ikke legge til grunn at vi kan kjøpe oss ut av enhver krise.

- Vi kan ikke ta ting som en selvfølge, vi har også strippet ned og vi har ingen beredskap så vi ser at vi er fryktelige sårbare. Vi må løfte bonden og gjøre som Angell Gimse sier, sørge for at bonden har råd til å ha buffer i sin produksjon stemmer Haasvang Vaag i.

- Ja altså, vi (red. anm. Salmar) produserer nok til å mate enhver nordmann hver dag, MEN vi er avhengige av å ha fôr til laksen. Og hvor selvforsynt er vi her? Har vi ikke tilgang til for så har også vi et problem sier Sivertsen.

Diskusjonen rundt panelbordet går bra, og panelet er enige i at alternative proteinkilder er interessant. Publikum blir spesielt oppfordret til å se på det som ikke er egnet til human konsumpsjon, men som kan gå rett til forproduksjon. Til å tenke sirkulært og utenfor boksen når det gjelder selvforsyning og forproduksjon spesielt.

Det finnes mange muligheter om vi bare går sammen, det forskes på hvordan man skal løse kraftforproduksjonen og om man kan løse denne floken vil det hjelpe å øke norsk selvforsyningsgrad. Men, når vi snakker om norsk proteinproduksjon så vil dette koste penger og det kan vi ikke belemre bonden med, de har nok å tenke på allerede.

- Vi trenger risikokapital – noen må hjelpe oss å få risikokapitalen på plass. Agri har startet, men vi kan ikke gjøre det alene. Men dette, dette kan være det nye norske eventyret sier Skuterud før paneldebatten rundes av.

Programmet på Matseminaret 2023 var tettpakket og innholdsrikt og det er umulig å gjengi alt som ble presentert, forklart og diskutert underveis.

Men vi kan si at med så stor interesse er dette noe som må gjennomføres også i årene som kommer.

- Så sett av 31. juli 2024 for Matseminaret 2024.

Samtidig kan du jo også holde av 1.-3. august for Trøndersk Matfestival og Bryggerifestival 2024, sommerens folkefest i Trondheim.

På slutten av arrangementet signerte over 50 bedrifter, kommuner og organisasjoner det nye Matmanifestet, og vinnerne av Årets Produkt for Trøndersk Matfestival ble kåret 

Vi så også vinnerne av Bærekraftprisen i regi av Sparebank 1 SMN; Gangstad Gårdsysteri

Samt vinner av «Tenke Stort Prisen» i regi av REITAN; Garnviks Røkeri, komme opp på scenen for å motta heder og ære og gjeve premier.

Vi gratulerer begge vinnerne og vet at dette er bedrifter som over mange år har stått på for å kunne stå hvor de er i dag.

Dette er velfortjent, og vi håper det vil være med på å gi energi i tiden som kommer.

Takk til alle som deltok for en fin og innholdsrik dag og en spesiell stor takk til våre samarbeidspartnere var med å gjorde Matseminaret 2023 mulig, og som bidro til et så innholdsrikt program.