Frosta har med sin beliggenhet blitt beskrevet som Trondheims kjøkkenhage. Et rikt og variert jordsmonn, temperatur og klima gjør halvøya i Trondheimsfjorden godt egnet til grønnsaksdyrking. Det sies at våren kommer tidligere her. Frosta kan sammenligne seg med deler av Østlandet, mener styreleder Gustav Myraune i Matfatet Frosta.

– Havvindene og sjølufta gjør at det tiner tidligere her enn andre steder. Sesongen blir lang, og du kan høste salat flere ganger på samme åker. Her ute får vi også til vekster som er uvanlig å få til så langt nord. Asparges, mais, gresskar og artisjokk, for eksempel, forteller han.

Trøndersk terroir

La oss stikke fingeren i jorda. Det franske begrepet «terroir» brukes gjerne i samtaler om vin. Terroir beskriver jordsmonnet og stedets spesielle karakter. På Frosta utnyttes særpreget i jordsmonnet for å få frem de beste smakene i grønnsakene.

Før var det lett å tenke bare potet om Frosta. I dag dyrkes 50-60 forskjellige grønnsaker og urter her. Produktutvikling pågår stadig. Grønne Folk byr på vegetarmat uten tilsetningsstoffer. Rågo har matkasser proppet full av lokalmat. Perlepoteten er et nytt produkt. Det går mye i gulrot, kålrot, blomkål, hodekål, salater, urter, løk, beter, agurk og tomat.

På gården Ytre Viken dyrkes salat, krydder, agurk og tomat i drivhus. Gården dyrker også sommerblomster.

– En del av blomstene står på jorda ute. De får juling av vær og vind, men til slutt blir de kjempefine, sier bonde Bjørn Viken. Han driver gården sammen med søsteren Heidi og foreldrene Lars og Mette.

Det kan sås eller plantes allerede i mars. Flere Frosta-bønder har åker helt ned i fjæra.

– Telen går tidlig, og gjenskinn fra sjøen gir masse gratis lys, forteller Bjørn Viken om de gode dyrkingsforholdene.

I skråningen ovenfor dyrker Grete og Joar Rekkebo på Rekkebo Midtre 90 tonn tidligpoteter. De første er i butikken i midten av juni. På gården er det også smågrisproduksjon, samt at de lager spekemat og chutney. Sønnen Jonas driver nabogården med sukkererter som spesialitet.

Maktsentrum for hele Midt-Norge

Frostatinget var i gamle dager maktsentrum for hele Midt-Norge. Tinget samlet hundrevis av menn fra hele regionen. De måtte selvsagt ha mat. Frostingene er derfor et erfarent vertskapsfolk.

Historien hvisker til deg om du legger øret mot Frostas ruiner, gravhauger og helleristninger. På Matfestivalen kommer frostingene med fulle kurver. De skal vise frem grønnsaker, spekemat, og annet kjøtt, bakervarer, honning, frokostblandinger, jus og øl. Klostergården håndbryggeri har blitt et av de mest anerkjente mikrobryggerier her til lands.

Fere produsenter har nå gått sammen i selskapet som kalles Matfatet Frosta. I gamle dager reiste frostingene med båt for å besørge byfolket med mat. I dag leverer frostingene mat til butikker, grossister og restauranter i Trondheim og Trøndelag for øvrig.

– I dag kjører vi biler og lastebiler, men til matfestivalen følger vi den gamle tradisjonen med å ta båten, avslutter Gustav Myraune. 

www.visitfrosta.no