av Mai Løvaas/Oi! Trøndersk Mat og Drikke

Det er en egen ro over bygningene på Munkeby Mariakloster. Ettermiddagssola kaster lange skygger fra det nye og høyreiste kapellet, og de lyse brune førvinter-fargene i naturen rundt gir en følelse av tidløshet.

Kirken på Munkeby Mariakloster

Bror Arnaud, i brun genser med hette og dongeribukser, viser vei inn i kirkerommet på Munkeby.

Åpen kirke og ostebu på Munkeby Mariakloster

Hit til kirken kan hvem som helst som ønsker det, komme til bønn. Fem ganger om dagen samles de fire munkene til bønn og sang som en del av deres hverdag i klosteret. Kirken er åpen.

Denne dagen er det stille, men i det store, lyse kirkerommet kan man forestille seg klangen av gregorianske vers sunget av munker. Bror Arnaud forteller at de gjerne synger Salve Regina, en gregoriansk sang fra 1100-tallet.

Den nye kirken ble ferdig til påske i år

Midt i rommet står en beholder med vann på en fot av tre. Bror Arnaud forteller at de er katolikker, og bruker vannet for å gjøre korsets tegn, som et minne om dåpen.

Beholderen ble laget av en lokal håndverker, og er laget på bjørk som er i ferd med å råtne, da dannes det vakre mønstre i treverket. Den ser ut som et smykke der den står midt i rommet.

Vannbeholderen i kirken ble laget av en håndverker i Levanger-området

Man kan også komme hit opp, til den selvbetjente ostebua nedi bakken, og kjøpe Munkeby-ost på Vipps. Osten har fått bein å gå på langt utenfor Levangers grenser, og flere og flere tar de ekstra minuttene fra E6 for å komme opp til Munkeby for å sikre seg en ost eller fire.

- I Frankrike finnes ikke slike selvbetjeningsbutikker, den hadde blitt ranet, sier Bror Arnaud og smiler.

- Det har vært en veldig fin overraskelse med å komme til Norge, det sier noe om kulturen her. Det er sjelden det er svinn, sier han.

Ostebua på Munkeby Mariakloster

Fra Cîteaux til Levanger, fra fransk til norsk

Bror Arnaud kom hit i 2009, sammen med tre andre munker fra Cîteaux-klosteret i Frankrike. Da snakket de alle fransk sammen, men da en eldre bror måtte reise tilbake til Frankrike og fader Josef kom fra Irland, byttet de til norsk.

- Heldigvis. Det ble for dumt å snakke engelsk. Vi tre første har hatt norsklærer siden vi kom, en dame fra Levanger som kom opp hit en gang i uka. Fader Josef lærte norsk på voksenopplæring i Levanger.

Bror Arnaud snakker veldig godt norsk, må man si. Artikulert og med godt ordforråd.

- Det er jo litt utfordrende med dialekten her oppe. Men vi har klart oss godt, også gjennom byggeprosessen vi har vært i lenge og med alle arbeiderne her, sier han og smiler.

Bygget de bodde i da de først kom til Munkeby i 2009 fungerte også som ysteri og kapell. Nå er det et gjestehus

Et nytt kloster blir til

Siden 1.november 2021 har hele eiendommen vært en arbeidsplass. Bror Arnaud forteller at det har både vært spennende og krevende, og etterhvert en glede når husene og spesielt kirken begynte å reise seg.

Siden 2009 hadde de mange runder før de kunne komme i gang. De har hatt med seg franske og norske arkitekter, også når de skulle utforme ysteriet, som ble ferdig i 2017. Selv er han utdannet ingeniør, og har brukt kunnskapen sin for å utforme et ysteri som nå kan sies å gå på skinner.

Da det nye ysteriet ble bygget i 2017 designet de et 'vare-hente-rom' der sjåførene kan hente de ferdig pakkede ostene som skal ut til butikker og restauranter

Men, hvordan hadde det seg at han kom opp hit til Levanger nord i Trøndelag, av alle plasser?

Et valg om å bli munk

Bror Arnaud kommer fra en mellomstor by i Frankrike. Han var ferdigstudert som ingeniør i 1999, og tilbragte to år som mattelærer på Elfenbenskysten i Afrika. Han tilhørte en generasjon som var pliktig å gjøre militærtjeneste, men han kunne velge andre alternativer og var glad for at han gjorde det. På Elfenbenskysten var han i en helt annet kultur og det ble en fin opplevelse.

I bakhodet hadde han hele tiden spørsmålet om klosterlivet, og etter utenlandsoppholdet skjønte han at det var noe han hadde lyst til å finne ut av.

Han dro i kloster i 2002, i en alder av 26 år. Det å bli munk er ikke noe du blir med en gang, det er en gradvis prosess, forteller han. Man blir novise, man får drakt og utdanning, uten å være forpliktet ovenfor klosterfellesskapet. Dette kommer senere, ved løfteavleggelser. Først ga han midlertidige løfter, i tre år, og i 2009 avla han evige løfter. Man skal vite at dette er riktig for seg selv.

Bror Arnaud er fra Frankrike, og kom til Munkeby Mariakloster i 2009

- Dette livet kjennes riktig for meg. Det høres kanskje rart ut, men jeg er lykkelig her, i denne typen liv. Jeg har funnet fred. Jeg har en følelse av å ha kommet på riktig plass, selv om det ikke betyr at det er enkelt hver dag. Jeg liker bildet av havet og bølgene. I overflaten kan bølgene være voldsomme noen ganger. Og så, litt lenger ned i dybden, der er det stille vann og strømninger som er viktige, sier han og smiler.

Besøker familien din deg her fra Frankrike?

- Åja! De har vært her flere ganger, foreldrene mine, broren min, alle nevøene mine. De overnatter i gjestehuset, sier han.

Å lære den trønderske kulturen å kjenne

Har dere fått kultursjokk?

Han smiler.

- Som munker har vi jo litt avstand fra folk, på grunn av måten vi lever på. I begynnelsen var vi med på 17.mai, og det var et kultursjokk. Å se dette uttrykket av nasjonalfølelse og nasjonal stolthet over å høre til dette landet, den norske identiteten, det var veldig overraskende for en franskmann. Og det å se barnetoget var veldig spesielt. For oss handler nasjonaldagen om militærparader og fyrverkeri om kvelden. Det å se hele Levanger med norske flagg over alt! Og det å se folk som vanligvis er mer innadvendt, virkelig komme ut i fullt uttrykk, vi lurte på hva skjer? sier han og smiler.

Stedet hvor klosteret skulle ligge

Design og utforming av ysteriet tok mange år, og det sto ferdig i 2017. Ostemassen helles i 180 osteformer, og etter pressing blir ostene cirka 16 cm i diameter og 4-5 cm tykk

En viktig grunn til at de valgte å komme hit var på grunn av cistercienserklosteret på Munkeby fra 1100-tallet.

Munkeby er mellom Stiklestad og Nidaros, og det har vandret folk og pilegrimer her i mange århundrer.

Klosterruinene ligger ved elva, som de fikk høre var et mye kaldere område. De spurte om råd av folk i området. En gammel mann som bodde ved klosterruinene viste dem området lenger oppe på åsen, 1,5 kilometer fra ruinene. Fader Joël hadde umiddelbart følt at her var det.

Han besøkte stedet sammen med nonnene fra Tautra, de fleste av dem er amerikanske og de hadde sagt, ‘but Joel! You’re crazy! Det er ikke strøm, det er ikke vann!’ Men fader Joel hadde kjent at det var riktig, og tenkte at her skulle de nok få det til.

- Vi er veldig heldige, vi kan se solen alle dager i året, det er natur i alle retninger og vi ser fjorden, sier Bror Arnaud.

Sen-oktoberfarger over Munkeby og Levanger, med Trondheimsfjorden i det fjerne

Et ysteri blir til

Da de fire franske munkene kom i 2009, var det to gode ystere blant dem: Fader Joël hadde vært ansvarlig for ysteriet i moderklosteret, og Bror Cyril på 81 år hadde kunnskapen om ost og ysting. Han hadde jobbet på ysteriet i klosteret i Cîteaux i 40 år, og var både en vis og klok mann. Han var oppfinnsom og dyktig i all slags håndarbeid, forteller Bror Arnaud.

Han som solgte dem eiendommen var melkebonde, så de tenkte, hvorfor ikke yste ost?

Men de var usikre på om osten ville bli tatt godt imot. Ville de lykkes?

- Osten Munkeby er ystet på en fransk oppskrift, og det er en ost med mye karakter. Da vi kom var klassikerne hos nordmenn hvitost og brunost, brie og camembert. Vi tenkte at hvis de var vant til disse ostene så ville vår ost komme til å bli et sjokk, sier han og smiler.

På Munkeby Mariakloster yster de én type ost: Rødkittosten Munkeby, basert på franske tradisjoner

Den store overraskelsen var at det gikk veldig bra, da de i 2010 var i gang med salget av ost. De kom til riktig tid, for Mattilsynet hadde nylig åpnet for ysting med upasteurisert melk, noe Pascale Baudonnel hadde kjempet for lenge. Samtidig kom det flere typer oster i butikkene, og småskalaprodusenter begynte å yste ost.

Munkeby fikk bronse i World Cheese Awards i London i 2017, gullmedalje i NM i Gardsost i 2017, og supergull i Oste-VM i Bergen i 2018.

Osten Munkeby

Munkeby er en rødkittost, av den halvfaste typen. Den er ystet på upasteurisert melk, og skorpen er vasket med saltlake. Det er en krevende prosess. Hver dag må de vaske hver og en av ostene de lager.

Inne på rommet i ysteriet hvor ostene blir vasket i saltlake

De vasker hver batch daglig i 7-10 dager før de kan vaske annenhver dag, men det fortsatt mye håndtering da ostene, en og en, må løftes fra granfjølene de ligger på hver dag for å ikke fastne i treverket.

De yster Munkeby en gang i uka. En ysting gjøres på en full tank med melk, noe som gir 180 oster a 600 gram. De skal modnes i syv uker før de er spiseklare.

Inne på modningsrommet, hvor ostene etterhvert legges på granfjøler og må løftes på hver dag

Spiser du osten hver dag?

- Ja. Vi spiser de som har en eller annen feil. Og så er jeg blitt glad i brunost, skjønt i Frankrike vil vi jo ikke kalle det en ost. Jeg synes også Råblå fra Grindal Ysteri er god, sier han.

Balansen mellom bønn og arbeid

De yster en gang i uka, for de opplever stadig økt etterspørsel.

- Vi kunne ha ansatt flere folk og bygd et kjempestort ysteri og solgt ost overalt, men for oss går ysteriet sammen med klosterlivet. Det betyr at vi prøver å holde en balanse mellom bønn og arbeid, for ysteriet skal ikke ta hele plassen. Som cistercienser-munker jobber vi gjerne med håndarbeid, ofte knyttet til landbruk.

Melketanken er gjenbruk og noe de fikk billig fra TINE. En smed i Verdal satte hjulene på tanken. Når nabobonden kommer med traktoren åpner han porten, setter traktorgaflene i tanken, kjører den opp til gården sin og fyller opp med melk, og kjører ned igjen og leverer tanken innenfor porten. En gang i uka, og munkene behøver ikke være tilstede.

- Så er det også veldig bra at dette arbeidet vi gjør, gjør at vi blir økonomisk selvstendig. Vi er ikke av det kapitalistiske synet at når ting går bra så skal man vokse og utvikle mer. Vi er opptatt av at det fungerer, og selvfølgelig at bedriften ikke går i underskudd, sier han.

Ost, ysting og integrering. Og Oste-VM.

Han synes de har funnet sin plass i samfunnet på Levanger og oppe på Munkeby.

- Vi er heldige, dette ble en kjempemulighet til integrering. Vi merker det på mange nivåer, vi samarbeider med naboer, vi har to gårder i området som leverer melk. Jeg tror at de er veldig glade for det, istedenfor at melken deres blir sendt avgårde for å produsere melkepulver, sier han.

I begynnelsen var de med på Bondens Marked både i Trondheim og Levanger. De pratet med folk og ble godt tatt imot.

- Men som utlendinger var det vi som måtte ta det første skrittet. Og det var jo noen opplevelser av kultursjokk. I starten holdt vi et foredrag, og de som satt i salen hadde helt nøytrale uttrykk. Vi ante ikke hva de tenkte om det vi fortalte. Men etterpå var de entusiastiske! Det opplevde vi jo litt som et kultursjokk. Det positive er at når vi spør om hjelp så får vi aldri nei. Vi har god kontakt med folk, jeg tror at vi ble adoptert av Levangsbyggerne! sier han.

Bror Arnaud inne på ysteriet på Munkeby

- Ost er et hyggelig tema å snakke om. Det er enkelt å møte folk på den bølgelengden, det gjør oss tilgjengelige, mer enn hvis vi var munker som ikke var ystere, sier han.

Synes du det er bra?

- Å ja, absolutt. Det å være jordnær er viktig for oss.

-Og så skal vi være med under Oste-VM i Trondheim, både Joël og jeg. Det blir en utfordring! sier han og ler.

Oste-VM i Trondheim har over 4500 oster med i konkurransen, hvor Munkeby er en av dem. Fader Joël og bror Arnaud skal stå på stand, og skal også presentere osten sin fra Ostescenen i Trondheim Spektrum, fredag 27.oktober klokka 14.45.

Se programmet HER.

Ostene som er pakket og klare til å ta med til Oste-VM i Trondheim 27.-28.oktober

Kontakt med biskopen i Trondheim og nonnene på Tautra

Men hvordan har det seg at biskopen i Trondheim, av samme munkeorden, brygger øl og ikke ost?

Han var munk i England, forteller Bror Arnaud, og der var melkeproduksjon ikke lønnsomt så de måtte finne på noe annet, så da ble det brygging av trappistøl.

Besøker dere hverandre?

Å jada, sier han.

Bytter dere ost for øl og øl for ost?

-Ja det gjør vi, og vi var nylig med på lanseringen av Magnus i Trondheim, ølet som biskopen har brygget sammen med flere bryggerier i regionen.

Har dere kontakt med nonnene på Tautra Mariakloster også?

-Å ja, det er jo bare en time unna, vi besøker hverandre, sier han.

Bytter dere ost for urtesåpe og krem og omvendt?

- Å jada, sier han og smiler.

Munkeby-osten i butikk og restaurant

I tillegg til den selvbetjente bua selges Munkeby på flere butikker i hele landet, og serveres hos blant annet Restaurant Credo og To Rom og Kjøkken og Britannia Hotel i Trondheim.

-Roar Hildonen på To Rom og Kjøkken har vært en stor støtte for oss siden dag én, vi lanserte faktisk osten hos han i 2010, forteller han.

Osten selges også på delikatessebutikker i Oslo, som Fromagerie og Gutta på Haugen, samt i flere store byer i Norge.

Ved kirken henger kappene til de fire munkene

En dag i en munks liv

Så hvordan ser en vanlig dag ut hos en som er munk og yster?

kl 04.15 vekkerklokken ringer
kl 04.30 Vigilie; morgenbønn, varer i 10 minutter
Tiden som følger er en periode av dagen hvor de ikke snakker med hverandre, den delen av døgnet med ‘ensomhet’ og stille bønn meditasjon og lesing, spising av frokost.
kl 07.30 Laudes; bønn. Varer i en halvtime og er en messe hvor de feirer nattverd
kl 08.30 morgenmøte, praktiske ting som må taes opp for dagen
Kl 09-12 dagens arbeid, ysting, andre gjøremål
Kl 12 Sekst; bønn, varer i 10 minutter
Kl 12.15 lunsj, i stillhet. Så har man litt fri, kan gå tur, hvile
Kl 14 Non; bønn, varer i 10 minutter.
Kl 14.15-17 arbeid
Kl 17 middag, etter det fri
Kl 18.30 Vesper; bønn, varer i en halvtime
Kl 19.15-20.15 tid for lesing
Kl 20.15; Kompletorium, dagens siste bønn, etter det leggetid

Her var det mange tidspunkt. Hender det av og til at du må springe for å rekke noen ting?

- Ja, sier han og smiler.

Etter den første morgenbønnen har de flere timer i stillhet, til å lese, meditere, skrive, være.

- Denne tiden om morgenen, å være tilstede her og nå, det er en luksus å ha den muligheten. Det er et privilegium å ikke være opptatt og å haste om morgenen, sier han.

I løpet av dagen vasker de mange hundre oster. Det er en type arbeid som frigjør tanken. Hendene er opptatt, og du kan være stille og tenke på noe annet.

En tilstedeværelse i alt man gjør

- Målet med klosterliv er jo at vi er opptatt med bønn ikke bare i kirkerommet, men at det blir mindre og mindre forskjell mellom de ulike aktivitetene og gjøremålene i livet. Det er ikke sånn at ‘nå ber jeg, nå gjør jeg andre ting’ og bønn handler ikke om å si ord. Det handler om å være tilstede, og å være oppmerksom på et nærvær, Guds nærvær, sier Bror Arnaud ettertenksomt.

- Det handler om å ha hjertet i riktig retning. Det gjør vi gjennom alt vi gjør; mens vi vasker oster, vasker golvet, lager mat, baker brød. Så er det litt mer vanskelig når du ringer med kunder, sier han og smiler.

Han synes også det er utfordrende med sosiale medier, nå som ysteriet har fått egen konto på Instagram.

Mat og sanking fra naturen

De bytter på å lage middag, og Bror Arnaud legger vekt på at det å lage mat er noe veldig viktig.

Kjøkkenet på Munkeby Mariakloster

- Det er en del av sjelen å lage mat for andre. Du gir og du får. Det er de enkle og sanne gledene, lukten av en god rett, en kake i ovnen. Bror Bruno, han har talent, han er fantastisk god på å lage mat, forteller han.

De hører også gjerne på musikk under middagen, gjerne klassisk. Det er Bror Bruno, som også er god på musikk, og velger hva de hører på.

Spisestuen på Munkeby Mariakloster

De har naboer som gir dem elgkjøtt, noe de synes er veldig godt. De blir også invitert av naboer til å plukke solbær, rips og rabarbra. Selv er de ute i skogen og plukker både kantarell, steinsopp og piggsopp i tillegg til bær. Soppen tørkes og fryses ned sånn at den kan brukes hele året. Favoritten er likevel små, søte villbringebær.

- Jeg har aldri spist så gode bær som her oppe. Ville bringebær i Norge er enestående!

Bror Arnaud trives her oppe, nært på naturen, på Munkeby Mariakloster.

- Jeg er imponert over kraften i naturen her. Jeg krysser åkeren og så er jeg i skogen. Jeg kan gå i to timer uten å møte et menneske. Det er vanskelig, umulig vil jeg si, i Frankrike. Det at jeg kan gå ut og komme tilbake som en annen enn da jeg dro, det gjør noe med meg, sier han og smiler.

'Du er velkommen til Munkeby Mariakloster. Her bor fire cisterciensermunker som søker Gud gjennom bønn og arbeid. Klosteret er et stille, fredens sted. Vi er takknemlige om du hjelper oss å verne om dette og munkenes stille liv. Hvis du vil be med oss kan du delta i våre tidebønner. Vennligst la bilen din stå på parkeringsplassen og ikke bruk mobiltelefon. Dine brødre munkene.'