Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås

Det var liten tvil om at deltakerne i Grønn Forsknings næringsgrupper satte pris på å treffes på ekte, etter halvannet år med digitale møter. Årets næringsgruppemøte kom med to nyheter.
- Det er nytt av året at denne samlinga går over to dager, forteller prosjektleder for Grønn Forskning, Åslaug Hennissen. Den første dagen var satt av til arbeid i de såkalte næringsgruppene, som er delt inn i ulike fagområder. Gruppene for teknologi og presisjonslandbruk, storfe, grønt, småfe, korn, og økonomi og driftsledelse skal løfte fram aktuelle problemer eller spørsmål som det ville vært matnyttig å knytte forskning til. På dag nummer to fikk vi oppleve den andre nyheten, nemlig en tettere tilknytning til næringslivet. Hennissen presenterte en ny næringsklynge innen jordbruket, Agritech Cluster, som skal bidra til at flere jordsbruksaktører i Midt-Norge kan og vil jobbe på tvers, slik at de skaper mer sysselsetting og får større omsetning.

På lag med næringslivet

- Vi ønsker å trekke næringslivet mer inn, og det er også grunnen til at flere bedrifter er invitert hit i dag for å holde innlegg, sa Hennissen og nikket mot representantene til Biodrone, Norsk Kylling og Nortura. De fremmøtte fikk høre om mange kloke prosesser og store ambisjoner. Aller mest trøkk i salen ble det da Roar Svanem presenterte Svanem Biogass. Melkebonden fra Hemne har vært aktiv i Grønn Forsknings næringsgrupper i flere år, og kunne nå presentere et prosjekt som passer som hånd i hanske med det Åslaug Hennissen sa i sin innledning:
- Landbruksteknologi er i ferd med å bli en av verdens raskest voksende markeder, og det er ingen grunn til at Midt-Norge ikke skal være med i front.
Roar Svanem er en som definitivt vil være med, og han er i ferd med å bygge et biogassanlegg for produksjon av fullverdig gjødsel av kumøkk og fiskeslam. Blir produktet vellykket, kan de tolv bøndene som skal levere kuskiten sin til Svanem, slutte å bruke kunstgjødsel. Samtidig løser han et avfallsproblem for havbruksaktører i området.

Roar Svanem presenterte Svanem Biogass. Melkebonden fra Hemne bygger eget biogassanlegg for produksjon av fullverdig gjødsel av kumøkk og fiskeslam.

Grønn Forsknings nettverk har vært avgjørende

Det har gått seks- sju år siden Roar første gang leste om Joshua Fenton Cabells forskning på bruken av fiskeslam i biograssproduksjon.
- Broren min jobbet i havbruksnæringa, så jeg spurte ham hva de gjorde med fiskeskiten på arbeidsplassen hans. Da jeg hørte at de kjørte det helt til Verdal, tenkte jeg at det var jo tungvidt. Det måtte da gå an å spre det på jordene her hjemme? Vel, sånn startet det, forteller bonden fra Hellandsjøen i Heim kommune.
- Siden har jeg truffet samarbeidspartnere gjennom Grønn Forskning, og det nettverket har vært helt avgjørende, sier Svanem, som særlig vil trekke frem Ingvar Kvande hos NORSØK, Joshua Fenton Cabell hos NIBIO og Kristian Fjørtoft hos NTNU.
- Det trengs forskning på disse biorestproduktene, men først må vi få laget noe de kan forske på, sier Svanem.

Svanem Biogassanlegg er under oppføring. Dronebilde fra oktober 2021. 

- Fikk gjort direktekobling

Eierskap og egennytte av prosjektene er en vesentlig drivkraft i næringsgruppene, forklarer Åslaug Hennissen.
- Bøndene legger frem sine ideer, problemstillinger og prosjekter, som er interessante for dem personlig. Så blir det opp til forskerne å løfte dette og se om det har en overføringsverdi som gjør at det er mulig å forsvare et forskningsprosjekt.
Akkurat dette tenker bonde Sissel Langørgen fra Byneset på når hun presenterer emballasjeutfordringer hun møter som småskalaprodusent. Det må da være flere som er interessert i å få kvalitetssikrede svar på hva som er den mest miljøvennlige løsningen?
- Grønn Forskning gir gårdbrukere i Midt-Norge en unik mulighet til å komme tett på FOUI-miljøene. Det er fint at vi som har støvlene på kan gi innspill til dem som skal skape kunnskap for oss, sier Sissel, som deltok i næringsgruppearbeidet for første gang under årets møte.
- Vi bønder ser jo på forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som våre midler, og for ei næring som er stadig mer presset på tid og ressurser, er det viktig at vi ser at disse midlene ikke går til sysselsetting av forskere, men til matnyttig forskning.
- Selv fikk jeg gjort en direktekobling til Sintef under dette møtet, og fikk koblet på RISE PFI, så det blir spennende, sier Langørgen.

Sissel Langørgen fra Byneset løftet fram emballasjeutfordringer hun møter som småskalaprodusent. 

Smørbrødliste med forskningstema

Nye ideer dyrkes frem, ulike perspektiver får bryne seg på hverandre, kontakter knyttes og dører åpner seg. Grønn Forskning er et prosjekt som gir næringa drahjelp til å kunne ta initiativet til forskning, snarere enn å bare nikke eller riste på hodet.
«La de tusen gode ideer blomstre» ble kastet frem som slagord da gruppene presenterte resultatet av idémyldingene sine. Dette var første trinn på årshjulet. Det neste blir å gå dypere inn i de mulige problemstillingene og se hva som lar seg utvikle til gjennomførbare forskningsprosjekt. Blir det utvikling av en klimakalkulator med flere parametre, blir det mer kunnskap om gjødselsspredningas effekt på jordhelse, jordstruktur og planterøtter? Vil vekstskifte tilpasset en ny klimasituasjon nå opp, eller formidling gjennom QR-koder på produktene? Kan vi finne en bedre løsning for sensorbruk på småfe ute på beite? Hva med scanning av jur for å få ny kunnskap om jurbetennelse, noe som kan brukes i avlsarbeid? Kan vi behandle grønnsaker og frukt med ozongass for bedre holdbarhet, og hva er den beste, plastfrie emballasjen? Vil noen se nærmere på konsekvensene av driftsutbygging som ikke er i tråd med gårdens ressursgrunnlag, eller sette søkelyset på de utfordringene høye gårdspriser byr på ved generasjonsskifter og mulig salg? Spørsmålene er mange, og det gjenstår å se hvilke som kan besvares gjennom forskningsprosjekter i denne runden. Målet er at forskninga skal gi matnyttige svar på bøndenes faktiske spørsmål og behov.