av Mai Løvaas/Oi! Trøndersk Mat og Drikke

- Dette var artig! sier Kari Øye og smiler i Copa-Cogeca sine konferanserom på 61 Rue de Trèves, et halvt kvartal fra EU-parlamentet i Brussel. Hun har presentert sin innovasjonsreise til beundring, latter og klapping fra rommet. Øye har, med sin historie om hvordan hun og tre andre damer bygde opp Havfruenes tran, sjarmert tilhørerne. Et par tranflasker har vært med i lasten siden Værnes, og alle vil smake på det rene produktet. Flere spør om hun eksporterer til utlandet.

Sammen med Living Lab co-lead Mai Løvaas fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke presenterte Kari Øye fra Havfruenes tran sin bedrift og gründerreise til EU-prosjektet Grass Ceiling.

En gründerreise

Den korte historien om hvordan dette ble til, er at Øye i en alder av 62 år, rett rundt den tiden hun pensjonerte seg, startet en business. Hun hadde begynt å få vondt i ledd og kropp, og likte det ikke. Hun hadde lest at Omega 3 var inflammasjonsdempende, og at det hadde gunstige helseeffekter. Så hun begynte å ta tran. Men de produktene hun fant på butikkhylla var av elendig kvalitet. Oljene var harsknet, og smakte fælt. 'Rapefaktoren' var høy. Dette måtte hun gjøre noe med.

Fire damer gikk etterhvert sammen for å lage kvalitetstran, godt hjulpet av svigersønnen til Øye, kjemikeren som formulerte og utviklet produktet. Fra torsken er fisket opp av havet i Lofoten og Vesterålen, er den innen 24 timer presset til tran. Tranen selges via nettbutikk og også på Trøndersk Matfestival i august.

Kari Øye formulerte selv sitt innovasjonsmateriale på engelsk, så ble det sendt til Brussel og prosjektet trykte opp postere.

It's a light oil of very high quality. No burping, guaranteed!

Øye fortalte forsamlingen i Brussel om hvordan ingen trodde på dem i begynnelsen, at banken ikke ville stille med lån uten at de tok pant i egne hus, og sa, ‘hvis dere ikke har tro nok på dette prosjektet til å sette huset i pant, hvordan tror dere da at vi vil sette penger på dette prosjektet?!’ Flere av kvinnene i rommet nikker gjenkjennende.
Øye forteller også at hun mener kvinnelige gründere som er eldre blir dårligere behandlet enn de som er yngre.

Nå er hun 79 år, og bedriften går godt. Datteren og barnebarna er involvert i bedriften, og de bygger videre.

Åtte kvinnelige lokalmatgründere i Trøndelag er den norske Living Lab'en

Kari Øye ble, sammen med sju andre kvinnelige lokalmatgründere i Trøndelag rekruttert til å være med i EU-prosjektet Grass Ceiling. Norge er, som ett av ni land i Europa med i prosjektet, og Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Ruralis er prosjektpartnere. Hvert land har sin egen Living Lab med kvinnelige innovatører, som det heter i prosjektet; ‘rural women innovators.’ For det er det de er.

Deltagerne av den norske Living Lab'en i Grass Ceiling-prosjektet: Kvinnelige gründere innen lokalmatproduksjon. Fra venstre: Torunn Bjerkem fra Gullimunn/Kulturgården Bjerkem, Anita Galåen fra Galåvolden Gård, Liv Bogen fra HognaBrygg, Marthe Kilen fra Fru Nelik, Kari Øye fra Havfruene, Turid Mjønesaune fra Åstfjordlam og Sissel Langørgen fra Høstadsand Gård. Ikke tilstede: Jenny Domås fra Jørem ved Namsen.

Forskning viser at kvinner, ved å drive gründervirksomhet og næringsutvikling, skaper arbeidsplasser og bærekraftige og levende lokalsamfunn i rurale områder i hele Europa. Dette er noe som EU-kommisjonen og Horizon, som finansierer Grass Ceiling, har høyt på prioriteringslista. Horizon er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Forskjeller og barrier for kvinnelige gründere

Så viser det seg også at kvinnelige innovatører i distriktene møter på strukturelle utfordringer og barrierer. Det er ikke mangel på kreativitet, innovasjonskraft og forretningsteft, men kvinnelige gründere på gårder og bedrifter i distriktene opplever at de stanger hodet, ja, opp i the grass ceiling - i gresstaket, og ikke kommer seg videre. På grunn av ulikheter har de ofte ikke anledning til å oppskalere, eller la bedriften være på det nivået de ønsker uten å måtte oppskalere, for å si det sånn. Kvinner opplever å bli møtt av banken på andre vis enn hva menn blir, og ofte har kvinner barn og familie som det er forventet at de skal ta seg av framfor å starte egne bedrifter. Menn har vel gjerne ikke sånne hindre, eller?

Brussel er Belgias hovedstad, EUs hovedkvarter og hvor Grass Ceiling-prosjektet kommer sammen til årlige møter.

Kvinnelige gründere i ni europeiske land og deres innovasjonsreiser

Kari Øye fra Havfruene ble invitert til Brussel for å fortelle om Norge som deltagerland og Living Lab’en i Trøndelag. Prosjektet går over tre år og skal med forskning og ulike verktøy dokumentere hvordan kvinner opplever det å være gründer, og utrede måter de kan støttes på. Det gjøres intervju med såkalte støtteaktører, som representanter fra banker, innovasjonsmiljø og lokale organisasjoner for å høre deres perspektiv, og det gjøres intervju med IT-aktører og digitale markedsførere.

Kari fikk anledning til å treffe Living Lab-deltagere fra de andre landene some er med i prosjektet, og høre om hva de driver med og deres utfordringer. Hun har blant annet hørt om alternative bruksområder av skog i Sverige, nomadisk kveghold i Spania, melke- og eggprodusenter, innovatører av ullprodukt, hempoljeprodusenter og kvinnelige gründere innen regenerering av land.

- Her er det så mange interessante kvinner som har gjort så mye spennende, dette er veldig givende. Jeg har truffet veldig mange hyggelige mennesker her i dag, og alle heier på hverandre, sier Øye, godt fornøyd med dagen på showcase i Brussel.

Før hun vender tilbake til Inderøya og jobber videre mot sine mål, som alle de andre kvinnelige innovatørene presentert i Brussel reiser tilbake til sitt for å jobbe videre og oppover og gjennom ‘the Grass Ceiling.’

De ni kvinnelige innovatørene som var med på showcasen i Brussel presenterte alle sine bedrifter. Her med Sverige og Spania sine plakater.

Skottland med sin presentasjon.

Italia sin presentasjon

Kroatia sin presentasjon

Litauen sin presentasjon

Nederland sin presentasjon.

Irland sin presentasjon.