Tekst og foto: Mai Løvaas

Det er en kald og regnfull oktobermorgen når Knut Albert Solem kommer fra et intervju med NRK Trøndelag i morgensendingen. Nå står han i Oi! Trøndersk Mat og Drikke sine lokaler, og snakker om Bryggerifestivalen i Trondheim som han kjenner godt. På festivalen i år sto han bak baren og tappet øl sammen med Rodebak. I tillegg besøkte han mange bryggerier i Trøndelag, og vet at det kan være riktig så hett i Trøndelag.

-Da vi var på Hogna Bryggeri var det godt og varmt. Der oppe på Kotsøy er vel noen av de varmeste plassene i landet, det var godt over 30 grader den dagen vi var der, sier han. 

Brukte vinteren til å lese om trøndersk ølhistorie

I sommer har nemlig Knut Albert Solem tatt runden til alle de trønderske bryggeriene han ikke allerede hadde vært på tidligere. Etter en pandemivinter ble han lei av Netflix og begynte å skrive bok om trøndersk øl. Han hadde allerede skrevet bøker om øl for Vega Forlag, og de ville at han skulle skrive en til. I tillegg til kunnskap fra tidligere besøk hos trønderske bryggerier, kunne han nå sitte hjemmefra og lese i nasjonalbiblioteket sine statsarkiver. Her fant han nyhetsartikler og annonser fra en tid hvor det var mange bryggerier i Trøndelag. På midten av 1800-tallet fantes det til sammen rundt 10 bryggerier som drev kommersielt i Trøndelag, blant annet på Levanger, Steinkjer, Verdal, Inderøy og Namsos. Så forsvant de. De siste 20 årene har dukket opp mange nye bryggerier i Trøndelag igjen, forteller han.

Forsiden på Knut Albert Solems nye bok om trøndersk øl.

En ølblogger blir til

Knut Albert Solem vokste opp på Ranheim i Trondheim. Han ble interessert i øl da han som ung var på besøk i London. Der var det andre typer øl enn pils, og det fantes levende øl, altså øl som ikke var pasteurisert. Det var et helt annet smaksspekter enn det han var vant med. I Trondheim var det på den tiden bare E.C. Dahls-øl å få.

-Evan Lewis, bryggemester på Ægir, sier det er ett ord som har gått ut av det norske vokabularet, og det er ‘en halvliter,’ sier Solem og flirer.
-Det er et hulmål, det sier ingen ting om hva som er i den halvliteren, og er ikke noe man ville sagt i dag.

Etter London-besøket reiste han rundt i utlandet og smakte på øl, og da det begynte å komme bryggeripuber i Oslo og Trondheim fant han ut at han skulle begynne å blogge om øl.
Da Nøgne Ø og Haandbryggeriet startet opp i 2005 tok han kontakt med dem og ble kjent med andre ølinteresserte folk i Oslo. Etter hvert som bryggerier dukket opp, dro han og besøkte dem.

-Jeg har fulgt bransjen fra dag én, og har opparbeidet en viss kred som rådgiver, og en som kan observere og spørre spørsmål, og ikke minst heie dem fram, sier Solem.

En sommer på reise rundt til trønderske bryggeri

Så har han i vinter skrevet om gamle og nye trønderske bryggerier, og i sommer besøkt de han ikke hadde vært på før.

-Jeg har vært hos Tyson på Bonsakmalt og sett hvordan de lager malt, jeg har vært i såinnhus på Stjørdal der de røkte maltet og laget røykøl. Jeg har har vært på Oskars i Levanger , og i juli var jeg på Skjenkestova i Skorovas, det var artig. Det er fantastisk at det finnes et sted som Skjenkestova med 500 sorter øl fra hele verden i en nedlagt gruvelandsby, sier han.

Inge Staldvik driver Skjenkestova i Skorovas, et skjenkested med 500 ølsorter i en nedlagt gruvelandsby.

Trøndelagsferie og bryggeribesøk ble kombinert med fjellturer.

-Og jeg er veldig glad i alle de trønderske bryggeriene, men har en ekstra sans for både Rodebak og Hogna, sier han.

Rodebak i full sving på Bryggerifestivalen i Trondheim

Er det fortsatt noen bryggerier i Trøndelag han ikke har vært på?

-Ja, jeg har ikke vært på Totsåsen på Nordli hos Tåssås-Øl, og Leksås Gårdsmat hørte jeg om da jeg var i Namdalen men fikk ikke besøkt. Og så er det et bryggeri som ligger på ei seter på ei øy ute i Snåsavatnet, Harøya. Man må bestille båtskyss på forhånd for å komme seg dit. Og så er det åpent bare noen uker om sommeren, men dit må jeg! sier han.

Jan Bjørnar Totsås driver Tåssås-Øl og Totsås Rock, en metal-festival på ei seter i Lierne med servering av selvbrygget øl og lokalmat.

-Jeg har vært på ei anna seter i Snåsa som også brygger øl, Båsdalsvollen, og det var artig, sier han.

Stort spenn og raushet hos bryggeriene i Trøndelag

Så hva synes han så om trønderøl?

-Det er veldig mye bra øl som brygges i Trøndelag; det er en vital næring. Og så ser jeg at mange kombinerer brygging med andre aktiviteter som gårdsutsalg, dyrking og lokalmat, til bakst, overnatting, og utleie av lakseval og jakt. Det er både fornuftig og spennende, og kan være et ledd i økt ølturisme til Trøndelag. Og så er det et stort spenn, fra de som satser på norsk tradisjonsbrygg og belgisk-inspirert øl, til de mer eksperimentelle som Monkey Brew og Hammerhead. De følger trender og det som etterspørres, og har høy kvalitet på ølene sine, sier Solem.

I boka Trønderøl møter vi Namdalsbryggeriet, de har Jørem Gård med overnatting, gårdsutsalg med fersk bakst, bakekurs og utleie av lakseval.

-Og så er det en raushet i den trønderske bryggebransjen. Det er aldri vanskelig å be noen andre om man behøver tekniske råd eller behøver en del til et et tappetårn. Ofte hospiterer bryggerne hos hverandre og det foregår mye samarbeid, sier han.

Bryggesteiner fra vikingetid i Trøndelag

Boka Trønderøl tar oss med helt til begynnelsen av ølbrygging i Trøndelag. Nærmere bestemt på Ranheim, der NTNU-arkeolog Geir Grønnesby har funnet at vikinger har brygget øl med steiner.

Etterhvert fikk man kopper og kar i metall, og metoder for å koke opp vann eller varme opp vørter. Før dette hadde de vørteren i et trekar. Så slapp de glovarm stein oppi karet til de fikk den temperaturen de ønsket. Dette var stein som holdt mange hundre grader, og sprakk når den kom oppi vørteren. Når steinene ble for små ble de kastet utfor døren. Arkeolog Grønnesby kaller det for kulturlag; mange kubikkmeter tykke lag med sprukket stein i jordsmonnet, som forteller om bryggesteiner og ølbrygging. Denne metoden ble brukt fra år 700 e.Kr. til på 1700-tallet, og man ser det på gårder som er fraflyttet hvor terrenget enda ikke er jevnet, som på Ranheim, på Hitra og langs Gaula.

Kartet er fra boka Trønderøl, og viser både gamle gårder, utgravingsplasser og steder der det er funnet bryggesteiner.

Trønderske 'ølkirker' på 1500-tallet

I boka er det også snakk om trønderske ‘ølkirker’ som oppsto på 1500-tallet. De ble oppdaget da en prest i Trondheim skrev til kongen i København for å høre om kongen syntes det var tilstrekkelig med kirker i Trøndelag for å dekke behovet. Presten fikk beskjed om å reise rundt til kirkene og snakke med de andre prestene. Det skulle vise seg å være nok kirker, men i tillegg fant han 10-12 små kirker fra Stjørdal og innover fjorden hvor de feiret gudstjeneste bare to ganger i året. Gudstjenestene ble holdt på vigslingsdagen for kirka, samt på messedagen til den helgenen kirka var viet til. Så viste det seg at gudstjenestene var et påskudd for folk til å samles og drikke hjemmebrygget øl. Derav navnet 'ølkirker'. Da disse kirkene ble oppdaget ble praksisen avviklet og kirka nedlagt.

Hva folk vil ha av øl i dag

Hva slags øl vil ‘vanlige’ folk og ølnerder ha i dag?

-Vanlige folk har fått utvidet spekteret sitt, de tåler mer humle og friskere ting. Mange synes det er skummelt med mørkt øl, men det har gitt seg litt. Og så vil de ha velsmakende øl, og øl som er egnet til å servere til mat.

-Ølnerdene vil fremdeles ha Neipa, (New England IPA), forskjellige surølvarianter, gjerne med mye frukt, jeg kaller det ‘hardcore autentisk surøl,’ sier han og smiler.

Nå som han er så godt bereist i den trønderske bryggeriverden, hva tenker han er det neste?

-Øl som en del av en totalopplevelse, både i forhold til turisme og restauranter, tenker jeg har mye potensiale. Det å koble øl til mat er spennende, sier han.

Ost har mange smaker og er spennende å smake med øl til. Foto: Wil Lee-Wright

Øl og ost - et potensiale

Han forteller at øl og ost er spennende for det er så mange typer ost. Fra den snille milde til den kraftige blåmuggosten. Solem har også eksperimentert med å servere to ulike typer øl til samme type ost for å finne ut om det er kontrast eller harmoni i smaken. Selv har han satt øl til en fireretters middag på en restaurant hvor en vinkelner satte vin til de samme rettene. Gjestene stemte på hva de syntes passet best og resultatet ble halvt om halvt.

-Jo flere ingredienser du har i en rett, jo vanskeligere er det å matche med vin. Vin har en del ‘fiender’ på matfatet som det er vanskelig å matche vin til, som vin til sild, eller vin til retter med eddik. Der passer ølet mye bedre, sier han.

Så hva er nå på programmet for Knut Albert om øl?

-Jeg er på boklanseringsturné med Trønderøl nå. Og så var det noen som spurte om jeg ville skrive en bok om øl og ost, og da sa jeg, ja kanskje det?!

Knut Albert Solem på boklansering og ølsmaking på E.C. Dahls Bryggeri 21.oktober.

Knut Alberts bokturné med boka Trønderøl:

21.10: Boklansering, E. C. Dahls, Trondheim
22.10: Boklansering, Oskars, Levanger
26.10: Boklansering - Ringnes Brygghus, Oslo
28.10: Lukket arrangement, Oslo
13-14.11: Norbrygg Trøndelag, Klostergården
16.11: Dahls-ølets Venner, E. C Dahls Pub og Kjøkken