Trøndersk Matfestival
Bryggerifestivalen
Prosjekter
Oi!
Leter du etter en matprodusent eller et produkt? Her kan du finne det.
September, eller sopptember, er selve høytiden for soppsankere. Skog og mark, parker og plener bugner av sopp i alle farger og fasonger. Og mens soppentusiaster sør for Dovre lider under tørrvær og lite sopp rapporteres det om eventyrlige fangster fra hele Trøndelag.
Tekst og foto: Camilla Næss
Spør du soppfolk hvor du bør lete etter sopp får du trolig et vagt svar som å gå ut i skogen, eller prøv gjerne på Fosen. For selv om de gladelig øser av sin kunnskap, og mer enn gjerne lærer deg å se forskjell på artene så er og forblir et godt soppsted en vel bevart hemmelighet.
Derfor er årets formidable sopphøst en strålende anledning til å lære mer om soppens hemmeligheter og hvor du finner den. Sopp er ikke veldig vanskelig, men det kan få konsekvenser om du plukker og spiser feil sort. Det finnes noen trygge og noen stygge - lær deg begge deler. Rustet med litt kunnskap kan du glede deg over en trygg sopptur.
Kantareller, ølgjær, penicillin, fotsopp… Soppriket rommer et utrolig mangfold. For enkelhets skyld holder vi oss til matsoppene, det kan være forvirrende nok.
Det du antakelig tenker på som sopp er egentlig soppens forplantningsorgan. Fruktlegemet som det kalles dukker opp en kort periode, som nå på høsten, og har som funksjon å spre kjønnsceller (sporer). Selve soppkroppen, mycelet, ligger skjult under bakken og er vanligvis flerårig. Det består av et underjordisk nettverk av celletråder (hyfer) som kan bre seg flere kilometer utover. Etter hvert som mycelet vokser bruker det opp næringen og de innerste delene dør. Da dannes såkalte hekseringer – sirkler med sopp.
Når vi får de riktige forholdene, som vi har hatt her i Trøndelag i sommer, der varm sommer etterfølges av augustregn blomstrer soppen. Fruktlegemer skyter opp fra mycelet som paddehatter og innleder soppsesongen. Steinsopp, selve kongen blant matsopp, kan ligge i dvale i årevis og vente. Men når den først kommer er det mange av den.
I uopplyste tider trodde man faktisk at padder holdt til under sopp – derav utrykket «skyter opp som paddehatter». At både snegler og mark holder til i og på sopp er derimot et faktum. I motsetning til oss mennesker tar ikke snegler skade av giftstoffene. At en sopp er sneglespist er derfor IKKE et tegn på at soppen er spiselig for mennesker.
Egentlig har sopp mer til felles med dyr enn planter. Sopp mangler klorofyll, og har dermed ikke evnen til å drive fotosyntese for å skaffe næring. Til forskjell fra dyr har soppen sitt fordøyelsessystem på utsiden, og lever av å bryte ned organisk materiale. Sopp hører til et eget rike; soppriket.
Mens noen lever som parasitter på planter eller dyr, til og med på andre sopp, har andre har valgt motsatt strategi. Lav, for eksempel, er et vellykket ekteskap mellom en sopp og en alge. Sopprot er en annen form for samliv, der soppmycel og trerøtter vokser sammen slik at mycelet blir en forlengelse av rotsystemet. Et tre får dermed lettere tilgang til vann og mineraler, og forsyner til gjengjeld soppen med sukker.
Kantareller og fluesopp kan danne sopprot med vidt ulike treslag som bjørk, gran, eik og enda flere. Andre arter er så spesialiserte at de er knyttet til et enkelt treslag. Lerkesopp vokser eksempelvis kun i tilknytning til lerk, granmatriske til gran, og furuskjellpigg? Du har sikkert skjønt det nå. I tillegg har du furukonglehatt som vokser på furukongler og stubbeskjellsopp som finnes på stubber. Sistnevnte er imidlertid en sopp for viderekommende siden den er til forveksling lik den giftige flatklokkehatten.
Men hvorfor roter vi oss inn i alt dette – du ville jo bare plukke sopp?
Tenk på Karate Kid, du må lide deg gjennom noen meningsløse avsnitt før aha-opplevelsen dukker opp.
Så la oss oppsummere litt;
Når skal du gå?Uten regn, ingen sopp. Du legger ut på soppjakt noen dager etter et regnskyll (paddehatter).
Hvor skal du gå? Det kommer an på hva slags sopp du er ute etter. Forskjellige arter har ulike preferanser for levested. Skal du jakte sjampinjonger går du ikke ut i skogen, men ser etter en plen eller beitemark. Da kan du være heldig å finne beitesjampinjong, eller åkersjampinjong. Men ikke alle artene får navn etter hvor den vokser, sjekk sopplitteraturen og lær deg favoritt-soppens levested.
I Norge har vi rundt 100 arter som regnes som matsopp, og de fleste av dem finnes i Trøndelag. Næringsrike bergarter og de klimatiske forholdende gir et mangfold av ulike naturtyper som igjen rommer et rikt utvalg av matsopp.
Allemannsretten sikrer at du kan høste både sopp og bær i skogen og på fjellet så lenge du befinner deg i utmark. Sjekk kartløsninger for å få en pekepinn på naturtype og hvilke arter du kan forvente å finne der.
Med ett får du øye på noe lysende gult inne blant mosen. Du kjenner pulsen stige, tunnelsynet slår inn og urmennesket i deg tar over. Har du først blitt rammet av sankefeber finnes det ingen annen kur enn å komme seg ut. Som en bonus kan du se frem til utsøkte matopplevelser som lyser opp mørke høstkvelder.
Etter hvert som du avanserer inn i de viderekommendes rekker kan du se frem til sære og eksotiske arter. Som musikk for øret og en fryd for ganen. Blå ridderhatt, trompetsopp, grå jordmusserong, melsopp, rødnende parasollsopp, furuskjellpigg … Blir du først rammet av sankefeber finnes det ingen annen kur enn å komme seg ut.
God tur!
Det finnes mange gode kilder til å lære sopp. Den absolutt beste måten å lære på er å dra på tur med noen som allerede kan sopp.
Norges sopp og nyttevekstforbund arrangerer jevnlige turer, kurs og soppkontroller. Sjekk arrangementsoversikten for Trøndelag.
Trondheim sopp- og nyttevekster har også en egen Facebookgruppe. Stiller du spørsmål her og får svar signert med SSK er det fra en soppsakkyndig (som har bestått soppsakkyndigeksamen).
Appen Digital soppkontroll kan hjelpe deg med å bestemme sikre matsopper.
Skaff deg en NY soppbok – kunnskapen om sopp oppdateres jevnlig, og eldre bøker kan inneholde feil.