Tidlig på 1900-tallet var det en driftig kar på Røros som het Brus-Oliver. Han hadde gründerånd, og etter å ha vært bestyrer på Røros Mineralvannfabrikk kjøpte han bedriften for egne penger. Han hang med i tiden, var en kløpper på å effektivisere produksjonen, han var kreativ og hadde mange ideer til nye produkt. Han laget blant annet brus på banan! Banan var en tilgjengelig råvare på den tiden.

I dag er oldebarnet til Brus-Oliver, Dag Ådne Sandbakken, aktiv majoritetseier i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, og det sies at denne gründerånden har gått i arv.
Det man også skal vite om Røros, er at de fra gammelt av er fostret på øl istedenfor vann. På 1600-tallet, da det var full gruvedrift på Røros, var vannet så forurenset at det ikke kunne drikkes. Alle innbyggerne var pålagt av Kobberverket å rense vannet og brygge og drikke øl isteden.

Brus-Oliver var en kreativ gründer og lagde blant annet brus på banan. 

Nær konkurs og full omstilling

Bryggeriet har gått gjennom endringer og bygget seg opp over de siste par ti-årene. Rundt 2015 opplevde de at markedssituasjonen ble snudd på hodet da ‘alle’ ville brygge øl selv, og antall mikrobryggerier i Norge eksploderte. Det var vanskelig å komme seg inn i dagligvaren, for konkurransen var så stor.

-Vi var nesten konkurs, sier daglig leder Robert Holm. -Det var enten å legge opp, eller starte på nytt. Vi bestemte oss for det siste, og brukte tid på å utvikle nye øltyper, utbedre kvaliteten og lage ny design, sier han.

De ordnet en spørreundersøkelse for å få tilbakemelding fra kunder. -500 stykker svarte, og svarene har hjulpet oss til å komme dit vi er i dag, sier salgsleder Per Grindstad. -Vi søkte bredt, og fikk høre både hva folk likte og hva de ikke likte.

I 2017 dro de ned til Tsjekkia alle mann for å studere pils. De var der i fem dager og besøkte ulike bryggerier og lærte hvordan man skal brygge pils på tsjekkisk vis, og viktigheten av å filtrere bunnfall på godt en god måte. En spesiell filtreringsmaskin ble med hjem fra Tsjekkia, og resultatet ble en klarere og renere øl uten gjærpartikler. Og siden de ikke kunne tappe nytt øl på gamle etiketter, startet jobben med redesign.
En filtreringsmaskin ble hentet hjem fra Tsjekkia og resultatet ble en klar pils av høy kvalitet

Redesign tett knyttet til Røros

De tok en anbudsrunde med tre designbyrå, og valget falt på Headspin i Trondheim. Her satte de seg ned og tenkte gjennom ideer, branding, design og uttrykk. De lot seg inspirere av fargepaletten til Røros by; fargene på vinduer, dører og hus i gatene i Bergstaden gjenspeiles i fargene og design på boksene av øl og perlende drikker. Logoen er basert på kommunevåpenet til Røros; en hammer og meisel som viser symbolet for kobber. Bryggeriet har sterk tilhørighet til Røros, og speiler omdømmebygging i kvaliteten som Rørosnavnet fronter.
-Vi fikk mye blest og redaksjonell omtale som eneste bryggeriet i Trøndelag som brygget pils, sier daglig leder Holm.  Våren 2018 begynte de å selge varer, og ble godt mottatt. Bryggeriet har populære øl som pils, Bayer and the Beast, pale ale og IPA.

-Røros er beste plassen! sier Morten Hermo, kontor- og lageransvarlig. -Røros er en plass alle vet om. Vi har årstider, vakker natur, det er en perle vi bor i. Røros er en liten by, men det skjer mye. Vi har mange ulike arrangement, vi har folkemusikk og sport – og så får vi besøk av halve Trondheim hver helg, så det må være noe med oss, sier han.
-Vi er heldige som ligger på Røros, og som har Røros i ryggen. Det er en sterk merkevare, samtidig som vi har gode produkt. - Det forplikter jo også å bruke Rørosnavnet, sier han, og det er de begge enige i.

Viktigheten av distribusjon og topp bedriftskultur

For enkelte produkter er etterspørselen større enn det de klarer å levere hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Begge sier de er evig takknemlig for Rørosmat og den salgsoppfølgningen og distribusjonen de får. Gjennom nettverket på Røros får de sendt ut varene sine, om det så er til Rema 1000 på Røros eller en Coop-butikk i Alta. Bryggeriet har kontor og produksjon i samme bygg som Galåen Transport, og i tillegg til at de kjører produkter fra Rørosnettverket henter de også inn alle råvarer til produksjonen, samt emballasje, papp, bokser og lokk.
De får råvarer til perlende drikker levert i eget varemottak; her er det ivrige folk som plukker rabarbra, tyttebær og blåbær i store mengder om høsten og leverer.

-Vi brygger rakrygga, det er mottoet vårt, sier Holm. -Vi brygger kvalitet og står inne for det vi gjør. Vi har en flat struktur i bedriften og er en veldig bra gjeng hvor alle har forskjellige roller. Vi er avhengige av hverandre for at det skal gå rundt. Vi produserer 250 000 liter drikkevare. Alle må trives, være motivert og engasjert, og alle her har lyst til å utvikle seg videre, sier han.
-Vi vil også være nedpå og snakke med folk, sier Holm. -Alt er markedsføring, fra hvordan man svarer på henvendelser på epost, til henvendelser om hvor man får kjøpt produktene på Facebook og Messenger. Alle henvendelser tas alvorlig, sier han.

Så begynte salget å ta av i 2018. Siste halvåret av 2018 var et eventyr, og det fortsatte inn i 2019. Januar og februar i 2020 startet veldig bra, og så - den 12.mars - falt hotell, restaurant- og festivalmarkedet bort fullstendig. De hadde ikke en eneste bestilling igjen før 6.juni, da Bårdshaug Herregård bestilte ett brett med pils.

Motkonjunkturpolitikk og perlende drikker

Fjellbreeze er basert på ferskpresset saft og selvbrygget gin på hemmelig oppskrift

-Hvis du sitter og venter på at ting skal bli bedre, skjer det ikke, sier Robert Holm. Vi hadde et ekstraordinært styremøte, hva skulle vi gjøre? Vi hadde penger på bok, skulle vi avslutte, finne på noe annet?

De bestemte seg for en motkonjunkturpolitikk. De hadde en selger ute på markedet, og leide inn en selger til, og så gikk de løs på dagligvaremarkedet. De gikk rundt i Midt-Norge og på Nordvestlandet og banket på dørene. Dette var en strategi som slo godt an, men selv om de doblet påskeølsalget fra i fjor, fikk de alt i retur. Folk var nervøs for å gå i butikken. Først i mai begynte konturene å være der. Omsetningen gikk opp. De økte salget med 500 000 fra året før. I juni lanserte de Fjellbris, en perlende drikk tilsatt bryggernes egen gin, en hemmelig oppskrift laget på urter. Til 3000 liter Fjellbris bruker de 600 liter ferskpresset rabarbrasaft eller tyttebærsaft. Fjellbris er på 4,7% og blir solgt i Obs- og Menybutikker. De får ofte henvendelser fra Oslo-området om hvor man kan få kjøpt Fjellbris.
De har alkoholfri perlende drikker laget på tyttebær, blåbær og rabarbra, og der er det så stor etterspørsel at de har problem med å produsere nok.

Grensehandel og endrede handlemønster

De opplever også usikkerhet med tanke på hvor mye de kan investere i forhold til at grensehandelen til Sverige i disse dager har opphørt.

-I Sverige får man kjøpt en pils til det vi betaler i avgifter i Norge. En pils koster 7 kroner og 90 øre i Sverige, for samme boks betaler vi i Norge over 8 kroner bare i avgifter, sier Holm. -De vedtakene som har kommet nå er en god start for bransjen vår. Vi ønsker at de setter ned avgiftene mer, og at de setter ned avgiften på andre varer folk kjøper i Sverige, sånn at man kan opprettholde handelen i Norge.
Han har også tro på at folk har et annet forbruksmønster nå, og at de har fått øynene opp for andre produkter enn de de kjøpte før.

Humor i sosiale medier og finalist til markedsføringspris

Holm er også glad for hvor godt de er blitt tatt imot. -Vi er så heldige at det er mange som heier på oss, sier Holm. -Og så har vi dedikerte folk som jobber her. All ære til dem for dem jobben de har gjort. Og så har vi solide eiere, de har stått i stormen før. Vi deler mye og har en åpen og raus kultur med mye humor. Den prøver vi også å vise i sosiale medier, og det har nok en effekt siden vi har mange nye følgere vi har på sosiale medier, sier han.

I fjor høst var de blant tre finalister i kåringen av Årets Markedsfører 2019. Robert Millar-prisen deles ut hvert år av Trondheim Næringsforening, og er en høythengende pris i Midt-Norge.
-Vi var en av tre finalister, de to andre var HUNT og Britannia Hotel, sier Per Grindstad.
-Det er godt gjort! Her var vi i finalen sammen med HUNT som får statlige millioner til å gjøre helseundersøkelse i Trøndelag, og så har du Reitans Britannia med de midlene det innebærer, og her har vi et produkt vi ikke har lov til å markedsføre engang! Vi kom blant de tre beste. Vi kunne slått Britannia, men det var jo det året de åpnet, sier han og smiler.

Gjengen på Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk trives godt i ånden til Brus-Oliver og er fornøyd med resultatene etter et år med mye omstilling og jobbing. Grepene de har tatt har virket, og nå ser det atter fremover.

-Vi har ett mantra, sier Holm og smiler, -når folk drikker en boks med vårt produkt, skal de har lyst på en til!