På Lilleby i Trondheim ligger Heidi Bjerkans Credo, Jossa, og Edoramen. Her finner du også Geitmyra Credo Matkultursenter for barn, hvor det til ulike tider er yrende aktivitet med smårollinger og potetlefsebaking, eller matlagingskurs for ungdomsskoleelever. Denne uka brygger de opp til feiring av samisk nasjonaldag lørdag 6.februar.

-Vi tilbyr dette for å sette mer fokus på den sørsamiske matkulturen, sier Siri Omholt, undervisningsansvarlig ved Geitmyra Credo matkultursenter.

-De tok vare på naturen, de brukte alle delene på dyret og alle råvarene de høstet, nettopp fordi de var avhengige av det de fant. I vårt samfunn i dag er det mye mer bruk og kast, og vi har mye å lære av den tradisjonelle samiske kulturen, sier hun.

-Og så er det jo samisk nasjonaldag 6.februar, og da er det fint å kunne tilby et slikt opplegg denne uka, smiler hun.

Ungdomsskoleelever lærer om samisk matkultur

En hel gjeng med niendeklassinger fra Charlottenlund ungdomsskole begynte programmet på Geitmyra Credo Matkultursenter klokka ni om morgenen. Det er en ekte februarmorgen, med 14 minus og klar vintersol. Inne i lokalene ønskes elevene velkommen på sørsamisk av lærere Siri Omholt og Jonas Sundqvist.

Undervisningsansvarlig Siri Omholt og kokk og lærer Jonas Sundqvist tar imot elevene. Foto: Mai Løvaas

De får smake på speket reinsdyrhjerte og tunge, og elevene skal gjette hvilken del av dyret det er. Her er det deler av et reinsslakt, og ulike stykningsdeler blir beinet ut av kokk og lærer Jonas, for det skal brukes i matlagingen. Siri Omholt viser fram reinsdyrskank med hår og klov, reinskinn, og en beholder med reinsblod.

I samisk matkultur tar man vare på hele reinsdyret. Blod blir brukt i mat og fett fra hover blir brukt til smurning. Foto: Mai Løvaas

Innspill fra sørsamisk kultur

Med i undervisningen er også læring om sørsamisk kultur, og kart av Sapmi vises på storskjerm med fokus på sørsamisk område i Trøndelag. Ulike ord i matlagingen gjennom dagen forklares på sørsamisk, og i noen tilfeller på nordsamisk. Ordene er ofte helt ulike, og Omholt forklarer til elevene at rundt 500 personer i dag snakker sørsamisk språk. Til den samiske undervisningen har de fått hjelp av noen som er samisk.

-Vi har fått innspill på innholdet vi tilbyr elevene, både på maten vi lager, men også det teoretiske innholdet av en sørsamisk person som heter Nejla, sier Omholt.
-Vi er innom ganske mange forskjellige temaer i løpet av dagen, og han har gitt oss masse innspill, sier hun.

Nejla, også kalt Nils Bendik Dunfjeld, er en sørsamisk reinsslakter, kokk og formidler, og synes det har vært en fin utfordring å bli spurt om å hjelpe til med det samiske innholdet for Geitmyra Credo matkultursenter.
-Det er jo en utfordring å formidle en kultur som rommer så mye på så kort tid i klasserommet, og til ungdommer i niendeklasse, sier han.
-Men det har vært morsomt å være med!

Selv skal han feire samisk nasjonaldag på lørdag sammen med venner og familie, og da gjerne med skav og kjøttgryte.

Nils Bendik Dunfjeld har delt av kunnskap til samisk undervisning på Geitmyra Credo matkultursenter. Foto: Ailin Maria Danielsen

Laejpieh og blodpannekaker

Inne på kjøkkenet får elevene klare instrukser og oppskrifter, og da er det bare å sette i gang med samisk festmatlaging. Reinskjøtt skjæres og gulrøtter og løk kuttes til voessjeme-bearkoe, som er sørsamisk bidos. Det knaes og stekes laejpieh (uttales leipie) på takke, det er en type sørsamisk tynnbrød. Noen av gutta har mestret kunsten å flippe tynnbrød i lufta så den lander på takka med et smekk.

Elevene ved Charlottenlund videregående skole har det artig med tynnbrødssteiking. Foto: Mai Løvaas

Myse skal skilles fra melk, og til ferskosten tilsettes knust rot av kvann, noe som gir en deilig blomster- og kryddersmak. Reinsdyrblod helles i pannekakerøre og farger den burgunderrød. Små, røde pannekaker stekes på takke. Det er mye spenning og latter å høre i rommet; dette er uvant kost for de fleste niendeklassinger. Så dekkes det til bords og alle får smake reinskjøttsuppe og blodpannekaker servert med rømme og rørte tyttebær, og ja, de blodrosa pannekakene er gode! Alle er overrasket. Altså, rosa pannekaker laget på reinsblod, med rømme og rørt tyttebærsyltetøy, det er godt!

Reinsblodpannekake med rømme og tyttebær er godt! Foto: Mai Løvaas

Samisk historie

Etter oppvask samles gjengen ute foran bålpanna. Det er fortsatt 14 minusgrader, og da smaker det godt med skikkelig varm kaffe med kaffeost og bjørkeblad-te.

Siri Omholt forteller elevene om samene som var gode handelsmenn, og handlet til seg kaffe allerede på midten av 1800-tallet. Siden ble det sagt at kaffe er samenes nasjonaldrikk, gjerne med en bit ost i bunnen av koppen.

Det blir også snakket om fornorskningen av samene, et mørkt kapittel i norsk historie.

-I veldig lang tid, siden 1700-tallet, har samene levd under sterkt press, forklarer Omholt til elevene rundt bålet.
-Samiske barn ble sendt på internatskole fra helt ned i 7-årsalderen. De ble sendt bort fra familien sin, de måtte lære norsk og fikk ikke snakke sitt eget språk. De måtte gå i andre klær, og de fikk ikke se familien sin. Og det var faktisk et premiesystem, for å premiere de lærerne som klarte å fornorske best, forteller Omholt.

-Wow, sier en av elevene.

-Så opptatt var vi av det, sier Omholt.

-Det er ganske utrolig, synes jeg.

Det blir stille rundt bålet.

Alle delene av reinsdyret brukes

Men, så kommer dagens siste anatomi-gjetteoppgave.

Som et ledd i å bevisstgjøre elevene om at alle delene av reinsdyret blir brukt, sendes en reinsdyrpenis rundt i ringen rundt bålet. Elevene skal gjette hva det er. Når det etter hvert går opp for dem hva det er, spres mild latter i forsamlingen. Utfordringen er å spise speket og røkt reinsdyrpenis, for å vise at alle deler av dyret faktisk kan brukes. Alle smaker på; det smaker speket og røkt kjøtt. Slettes ikke så verst det heller!

Hele dyret brukes. Speket og røkt smaker reinsdyrpenis som speket og røkt kjøtt. Foto: Mai Løvaas

Samisk nasjonaldag feires over hele landet lørdag 6.februar. Vil du følge med kan du delta i ulike streaming-program på nett.

Fra Trondheim: Feiring av samenes nasjonaldag Tråante 2021

Digital feiring av samenes nasjonaldag fra Saemien Sijte i Snåsa: Saemiej åålmegebiejjie - Samenes nasjonaldag

5.februar, fra British Museum: Bieggolmmái: Sami National Day

Se ellers de andre samiske sentrene i landet for digital feiring av samenes nasjonaldag 6.februar.