Aina Taraldsen Sandvik er fjerde generasjon som driver gården Hurran på Frøya, og her holder de 250 kystvillsau av rasen Gammalnorsk sau. Beskyttet Geografisk Betegnelse for Gammelnorsk sau gis til sau som beiter ute hele året på kystlynghei.

Les om Beskyttede Betegnelser i Trøndelag

Kystvillsauen på Frøya beiter på lyng og røsslyng, gress og einer, og tang og tare nede ved sjøen. Kystlyngheiplanter er vintergrønne, og har god næringsverdi om vinteren. Plantene stikker opp av snøen og er tilgjengelig for sauene. Gammalnorsk sau kan, som ett av få husdyr, grave i snøen og finne tak i planter som ligger under snøen. Sauen er liten og lett, sprek og robust og er godt tilpasset de harde kårene og naturforholdene på kysten. I tillegg er villsau er et svært viktig beitedyr for bevaring av kystlynghei, siden det er en truet naturtype.  
Kystvillsauen beiter ute på Frøya hele året. Om våren er det lamming og da er Aina Taraldsen Sandvik ute og driver tilsyn, alltid på avstand.

-Når de lammer er de sky, og går bort fra flokken for å føde. 99 prosent av tiden går det alltid bra. Etter et par dager kommer de tilbake til flokken med lammet sitt, sier Sandvik.

Gjennom sommerhalvåret spiser sauene det de finner av urter og bær, og rognebærblader er en favoritt. Om høsten blir dyrene som skal slaktes skilt ut, rolig spasert bort til tunet. 

-Dyrene blir slaktet her på stedet, det er ingen frykt. De blir samlet på tunet nedenfor gården og geleidet inn, og mange står enda og drøvtygger når de blir slaktet, sier Sandvik.

Isterhinne og saltfiskball

Isterhinne av kystvillsau krydret med nellik og allehånde brukes i saltfiskball på Frøya. Foto: Mai Løvaas

På Hurran Gård bruker de alle delene av dyret. Det er salting av pinnekjøtt og sying av rull før jul, lammelår selges fram til påske, de tar vare på skinnet, lager leverpostei og salter og krydrer isterhinne. Alt gjøres for hånd. Å lage saltfiskball er en tradisjon blant folk på Frøya, og skal man ha de ekte saltfiskballene fra gammelt av, skal det være fett inne i ballen. Isterhinne er en tynn hinne av fett som ligger rundt magen på dyret, og blir brukt av både urfolk og franske gourmetkokker. På Hurran Gård blir isterhinnen saltet og krydret med allehånde og nellik, rullet og kuttet i biter og solgt til lokalbefolkningen. Når du skjærer gjennom en ekte Frøya-saltfiskball får du deilig smak av krydder og lammefett.

Kafeen på Hurran Gård er populær, og er dekorert med antikviteter. Nå er kafeen stengt, før den åpner igjen i desember før julesesongen. Pinnekjøttet er bortbestilt allerede, men andre villsauprodukter, kaffe og kaker er til salgs. Hurran Gård er et sted der både folk og fe og vilter vikingsau trives.

Aina Taraldsen Sandvik og mor Heidi Taraldsen serverer kaffe og kaker i kafeen på Hurran Gård. Foto: Mai Løvaas

Matmerk og Beskyttede Betegnelser

Matmerk er en uavhengig stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartmentet, og har en kategori som heter Beskyttede Betegnelser. Dette er en offentlig merkeordning som sikrer at disse matskattene får den beskyttelsen og anerkjennelsen de fortjener. Disse 7 varene har lange tradisjoner, produsentene har høy kunnskap og råvarene er dyrket under svært gunstige vekstbetingelser. Dette er med på å gi produktene unik smak og karakteristikk. Les om de 7 ekstra spesielle matskattene vi har i Trøndelag.